Økende forskjeller i levealder

Stikkord

hjerte- og karsykdom, levealder

Står du med en fot på grillen og en i fryseren, kan man si at gjennomsnittstemperaturen er ok. Men gjennomsnittstall er ofte villedende.

Ser vi på gjennomsnittlig levealder om noen år, kan det komme til å si lite om folkehelsen totalt sett. For det kan ligge an til å bli svært store forskjeller i våre muligheter til å oppnå en høy alder. Samtidig som det gjøres medisinske og sosiale framskritt som gjør at mange få et svært langt liv med god helse, ser vi trender som kan innebære alvorlige tilbakeskritt.

VG kunne for noen dager siden fortelle at barn som er født i dag, muligens kan se fram til å feire både 120 årsdag og 150-årsdag. Det gjenstår det å se hvor mange jevngamle venner man kan regne med i 120-årsjubileet. Jeg synes det er både skremmende og lovende med slike utsikter, kanskje mest skremmende før vi vet noe mer om hvilken livskvalitet vi kan få i åra etter fylte hundre. Pensjonstilværelsen kan jo også falle noe lang om den skal vare i over åtti år.

Mens noe går i retning av at vi blir stadig eldre,og har god helse til langt opp mot hundre, går andre trender på en skremmende måte i motsatt retning. Mange av dagens unge vil pådra seg helseproblemer som kan gå ut over både livskvalitet og livslengde.

Forskning.no omtalte i forrige uke dansk forskning som viste at nær halvparten av fete menn i 20-årene fikk alvorlige tilstander som diabetes og hjerteinfarkt før de fylte 55 år. Forskerne har fulgt 6500 danske menn fra de var 22 år til 55 år.

Forsker Charlotte Bjørk Ingul, ved NTNU er blant dem som har engasjert seg sterkt i debatten om hvordan vi kan fremme bedre forebygging av helseproblemer blant bant og unge. Det gjør inntrykk å høre om hennes og kollegene ved NTNUs forskning som viser at sterkt overvektige ungdommer har nedsatt hjertefunksjon sammenliknet med normalvektige ungdommer. Hvis de ikke får hjelp til kosthold og trening – hvordan har hjertet deres det når de er 50? Hvor gamle får de bli?

Dette er forhold som taler sterkt for å starte tidlig med å forebygge fedme blant barn og unge, og bruke barnehager og skoler som arena.

Økningen i overvekt og fedme kan endre statistikken som de siste årene har vist en svært positiv nedgang i tidlig sykdom og død som følge av hjerte- og karsykdommer i vestlige land, skriver Forskning.no.

Et langt liv, og ikke minst et langt liv med god livskvalitet og fravær av sykdom er et gode vi må sørge for at alle får muligheter til å oppnå. Det er ikke spørsmål som kan reduseres til et ansvar for den enkelte, selv om det selvsagt er det også.

Men hva synes vi egentlig om utsiktene til å bli 150 år?

Gjør hjernen mindre alene

Stikkord

hjernehelse

«Hjernen er alene», tittelen på en kjent og kjær de Lillos-låt, rant meg i hu da jeg bladde igjennom regjeringens folkehelsemelding.

Et søk i meldingen viser at ordet «hjernen» står tre steder, og alle handler om kreft. Begrepet demens er nevnt en rekke steder, men først og fremst som en konstatering av at dette er noe som rammer mange, særlig eldre, og ikke i en sammenheng hvor det snakkes om forebygging.

Enda mer alene var hjernen da Stortinget fikk seg forelagt ny folkehelselov i 2011. Da var verken hjernen eller demens nevnt en eneste gang.

Er ikke det merkelig sett i forhold til hvor avhengige vi er av god hjernehelse?

I våre dager er svært mange 80-åringer spreke og aktive folk. Desto mer alvorlig er det at 17,6 % mellom 80-84 år rammes av demens. (Demensplan 2015).

En politikk som har som mål at enda flere skal oppnå denne alderen og vel så det, må ha bedre hjernehelse som en viktig ingrediens.

Over 40 % av 90-åringene utvikler demens, men det betyr også at et flertall ikke gjør det. Demens er med andre ord ikke noe som med nødvendighet følger med aldring.

Selv om mye rundt demens er gåtefullt, er det neppe noen tvil om at store resultater kan nås i en befolkningsmessig sammenheng, dersom vi virkelig satte i system det vi tross alt vet om mulighetene for å forebygge demens i dag.

Derfor var et av Nasjonalforeningen for folkehelsens hovedpoeng under dagens høring i Stortingets helse -og omsorgskomite om regjeringens folkehelsemelding følgende:

Inkluder demens mer aktivt i folkehelsepolitikken, og formuler tydelige ambisjoner om at demens er en sykdom vi skal forsøke å bekjempe systematisk med den kunnskapen vi i dag besitter, og med en intensivert innsats for å vinne ny kunnskap.

Det må gjøres nye forskningsgjennombrudd for at vi skal kunne ta virkelig store sprang framover i forebygging og behandling av demens. Men det er også på den måten vi har gjort framskritt mot andre store folkehelseutfordringer.

Kunnskapen om vitaminer er bare ca hundre år. Kunnskapen om kolesterol er bare rundt halvparten så gammel. Livsviktig kunnskap eravgjørende for å kunne vite hva kostholdet gjør med helsa.

Med mer forskning, vil vi en dag kunne sitte med tilsvarende viktig kunnskap for forebygging av demens.

Også et spørsmål om solidaritet, LO-leder!

Stikkord

fysisk aktivitet, turgrupper

Jeg må innrømme at jeg var blant dem som hisset meg littegrann opp over den nye LO-lederen sine uttalelser om trening og trim. Til VG 7.mai sa hun følgende:

-          Jeg synes det med trening nærmest er noe hysteri. Jeg hører de stresser av gårde på jobben, fordi de skal på trening. Jeg har ingenting imot å gå en tur, men da skal jeg kikke i butikkvinduene og nyte turen, i stedet for å pese og være svett når en kommer hjem.

Gerd Kristiansen har trådt inn i en av de mektigste posisjonene i det norske samfunnet. Da følger det et lederansvar med, som strekker seg ut over det å slå i bordet under forhandlinger. Gerd Kristiansens privatliv er hennes eget, men som samfunnsleder må du stå til ansvar for hvilke holdninger du er med på å skape.

Stillesitting (eller sittestilling som det ble da ellers alltid veltalende Jonas Gahr Støre fikk krøll på tunga i sin tale til Helsekonferansen i forrige uke) er en av våre tids viktigste helsetrusler, og av WHO ansett å være like viktig årsak til for tidlig sykdom og død som røyking. Den nye LO-lederen har gjort det tydelig at begge deler er en del av en livsstil hun akter å holde fram med.

Moralisme og pekefingermentalitet er pyton. Men det går an å havne i motsatt grøft også – at vi overhodet ikke bryr oss om andres helse. Regjeringen har nettopp lagt fram en folkehelsemelding som har som hovedbudskap at helse er et felles anliggende, ikke noe vi bare skal forvente at myndighetene forsyner oss med.  Å støtte hverandre i å ta vare på egen helse, og å skape et samfunn hvor det er lett å unngå helserisiko, er et spørsmål om solidaritet.

Vi kontorrotter, skal være forsiktige med råd om trim til folk som arbeider hardt fysisk. Men stadig færre gjør det, og dermed må vi motivere og legge til rette for aktivitet på annet vis. Det er lite konstruktivt å stille opp alternativene «treningshysteri» eller «sofaligging», slik Kristiansen bidrar til. Mellom disse ytterpunktene er det mange muligheter for nok aktivitet til å oppnå en god helsegevinst. For eksempel er det å delta i en en turgruppe et godt alternativ. Gerd Kristiansen er hjertelig velkommen til å forsøke en av Nasjonalforeningen for folkehelsens turgrupper!

Noen av de mange som har kommentert LO-lederens uttalelser, har skrytt av hvor bra det er at hun er ærlig, og tar et oppgjør med treningshysteri. Men som samfunnsproblem, er mangel på fysisk aktivitet langt mer alvorlig enn treningsmas.

Jeg tipper dette var omtrent det siste den nye LO-lederen kommer til å si om problemet med for lite røyking og fordelene ved sofaligging. Trolig hadde ikke Kristiansen en plan om å sette fnysing av myndighetenes helseråd tungt på dagsorden ved starten av sin ledergjerning. Trolig fikk hun seg en lærepenge om mediehåndtering. Mediene setter sin egen dagsorden om du ikke har din egen plan helt klar.

Håper jeg har rett.

Nudge nudge

Stikkord

Dulting, Folkehelsemeldingen

Jeg må innrømme at inntil nylig, var min fremste referanse til begrepet «nudging», en gammel Monty Python-sketsj, hvor en slitsom type skal ha en annen kar til å forstå ham mellom linjene og egler seg innpå mens han hele tiden sier «, aiai, nudge nudge, you know what I mean..?»

Så viser det seg at begrepet er blitt et politisk virkemiddel. Skal du henge med i debatten om regjeringens nye folkehelsemelding, er det bare å lære seg det først som sist. I stedet for regulering og tvang, skal det nå dultes.

Nudging er altså dulting. Det å dytte noen forsiktig med albuen i det man ønsker å vekke noen for et budskap.

Dulting som alternativ til forbud og pekefingre er bra i mange sammenhenger. Det går en grense for hvor mye reguleringer vi finner oss i, og med vår grenseløse økonomi, er det klare grenser for hva som kan reguleres.

Dultedugnad, kalte Aftenposten det i en god kommentar. I Nytt på nytt sist fredag, fikk Jonas Gahr Støre både nevnt det, og demonstrert dulting.

Når det gjelder kosthold, kan dulting handle skikkelig merking. Ikke minst trenger vi tydeligere kalorimerking, slik at vi lettere kan få vårt daglige energiregnskap til å balansere.

Men før det kan bli noe dulting som folk vil legge merke til, skal regjeringen dulte til næringsmiddelprodusentene og servicebransjen:

 «Regjeringen vil invitere serveringsbransjen til samarbeid om mulig innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikkevarer som omsettes til forbrukerne på serveringssteder, for eksempel ved at det angis i menyer eller ved oppslag. Dette tiltaket må sees i sammenheng med videre arbeid med nøkkelhullmerking.»

Er det med andre ord bransjen selv som skal bestemme om de vil gå for noe mer merking? Er det helt utenkelig at serveringssteder skal pålegges å oppgi hvor mange kalorier det er i maten de selger, for ikke si dytter på oss?

Heldigvis varsler regjeringen også vilje til å dulte med tydeligere virkemidler. Vi merker oss at det nå åpnes mer for å ta i bruk avgifter mer aktivt, selv om forbeholdene er mange. Det skal også legges mer vekt på informasjon om myndighetenes kostholdsråd. En kjepphest fra min side, er at myndighetene må gi tydeligere informasjon om å gå ned i vekt på en fornuftig måte – ikke bare hva som er sunt å spise.

På ett tydelig punkt vil regjeringen fremme forbud framfor bare å dulte: Regjeringen vil fremme forslag om å forby industriframstilt transfett. Bra! Her har det tydeligvis hjulpet at mange har dultet.

Folkehelsemeldingen

Stikkord

Folkehelsemeldingen, fysisk aktivitet, skolefrukt

God folkehelse forutsetter et friskt samfunn. Et samfunn med skole og arbeid til alle, rettferdighet og sosial trygghet, som tar vare på miljøet, legger til rette for lek og fysisk aktivitet, har gode bomiljø og boliger, trygghet mot diskriminering, tillitt mellom innbyggerne og lite kriminalitet. Listen kan gjøres mye lengre. God helse henger sammen med hva slags liv vi får mulighet til å leve.

Vi er heldige som lever i et land hvor vi har gode muligheter for å nå de målene som settes i «Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar» som kom sist fredag.

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

«Medaljeplass» i  verdensmesterskapet for leveår, er en god ambisjon. Vi er allerede i medaljetoppen, i selskap med Japan, Island, Sverige og Danmark. Flere friske år, og mindre sosiale forskjeller i helse er også gode og etterprøvbare mål.

Vi må utnytte de mulighetene vi har for at enda flere skal kunne leve lange og friske liv. Og vi kan ikke være bekjent av at det skal være store sosiale forskjeller i hvor lenge vi lever. Disse forskjellene øker i dag.

Har folkehelsemeldingen tiltak og virkemidler sterke nok til å kunne justere de sosiale forskjellene i helse?

Det vil tiden og kommende budsjetter vise. På flere området burde tiltakene vært langt mer konkrete.

«Vi har et spesielt ansvar for barn og unge. Regjeringen mener at hovedinnsatsen må rettes inn her.»

Så vidt jeg kan se, er det bare ett konkret og nytt løft som gjelder barn og unge i folkehelsemeldingen: 180 millioner kroner skal bevilges til kommunene i 2014 for en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er et betydelig og flott løft.

Men når regjeringen skriver at hovedinnsatsen skal rettes inn mot barn og unge, er det rimelig å forvente mer enn det vi serveres i meldingen.

En gang i en uviss framtid skal ordningen med gratis frukt og grønt bygges ut:

• Regjeringen har som langsiktig ambisjon å utvide ordningen med gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen.

Regjeringen skal vurdere hvordan «skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag.»

Hvis regjeringen vil, kan begge deler legges inn i det siste statsbudsjettet de lager før valget til høsten.

Det er virkelig synd om de ikke gjør det, for om målsettingene er vage på disse områdene nå, er det like sannsynlig med en reversering som en styrking av ordningene med tid til fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt i skolen, dersom vi får et regjeringsskifte til høsten.

Hvis opposisjonspartiene vil, kan de jo benytte anledningen til å berolige oss når de skal behandle folkehelsemeldingen i stortinget om kort tid.

På skolen når vi alle barn og unge. Den muligheten må utnyttes bedre enn hva vi gjør i dag.

“Morgendagens omsorg” – haltende om frivillighet

Stikkord

frivillighet, Morgendagens omsorg

Helseministerens kronikk i dagens VG er flott lesning. Om stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» som kom i dag er like god, skal vi bruke litt tid på å vurdere. En sjekk når det gjelder frivillighetssatsingen, tydeliggjør et gap mellom intensjoner og virkemidler.

Helseministeren forhåndsannonserte økt satsing på frivillighet i Aftenposten og Kommunal rapport i dag. Han ønsker bedre samspill mellom frivillige og det offentlige. Spent kastet vi oss over avsnittene i meldingen som gjaldt dette. Jubelen står ikke i taket.

Vi skal selvsagt bidra med godvilje og entusiasme til utviklingen av den frivillighetsstrategien som varsles. Men til å være flagget på forhånd som et satsingsområde, er vi overrasket og litt provosert over at det ikke er mer substans i frivillighetspolitikken i meldingen.

Det er flott om kommunene kan profesjonalisere sitt samarbeid med frivillige organisasjoner, og bidra til bedre koordinering av frivillighet med frivillighetskoordinatorer i kommunene. Men mer vekt må legges på at det offentlige trenger robuste frivillige organisasjoner som kan tilby gode felleskap for opplæring og erfaringsutveksling, for idemyldring og inspirasjon, for anerkjennelse og ros til ivrige ildsjeler. Dette er mange organisasjoner gode på allerede, det er ikke noe regjeringen trenger å finne opp – men støtte opp under. Regjeringen bør derfor se på en styrking av rammebetingelsene for organisasjonene, i sammenheng med den nye strategien. Dette sier meldingen ingenting om.

I Aftenposten i dag sier Støre at han vil «se nærmere på støtte til utviklingen av ulike former for eldre- og seniorsentra». Det er bra, men han bør gjøre mer enn å se på…I Oslo, Stavanger og Bergen driver Nasjonalforeningen sine lokal- og fylkeslag seniorsentra. Det er tusenvis av bruker og mange hundre frivillige. I Oslo ble det registrert over 7.000 brukere i 2012.

Kommunene gir driftsstøtte, men ofte ikke tilstrekkelig. Og like sikkert som elgjakta, dukker forslag og trusler om kutt opp hver høst, siden dette ikke er lovpålagte oppgaver. Gang på gang reddes tilbudene etter litt eller mye styr, og fleksible ansatte og frivillige kan fortsette å opprettholde gode tilbud for seniorer. Et nytt diskusjonsmoment er forslag fra bydelene om å gjøre seniorsentra om til dagtilbud for personer med demens. Slike tilbud er viktig, men det er meningsløst å skulle la dette gå på bekostning av tilbud til friske eldre.

Det er supert om dagens stortingsmelding betyr slutt på kampen for overlevelse for seniorsentra, og en konstatering av at disse er kommet for å bli. Men kan vi stole på det?

Ønsker regjeringen økt frivillighet, må organisasjonene tas skikkelig med på råd om hvordan vi på våre premisser kan sikre våre beste frivillighetstradisjoner, og skape ny frivillighet, hvordan våre medlemmer kan motiveres til økt innsats og hvordan vi tror vi kan kapre nye frivillige.

God samspill mellom det offentlige og organisasjonene forutsetter god kjennskap til hverandre og gode rolleavklaringer. Det forutsetter at det offentlig kan være med på å støtte noe av det kjedelige (les: finansiering av drift) og ikke bare ønsker å være med på moroa. Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» gir dessverre ikke overbevisende signaler i denne retningen.

Ta en Obama, Jens!

Stikkord

Alzheimer, BRAIN, Demensforskning

Menneskeheten har brukt tid på å forstå hva vi har i hodeskallen. Hippokrates var på sporet allerede rundt 400 f.Kr og mente hjernen var sentrum for intelligensen, mens Aristoteles mente at hjernen var blodets kjølemekanisme, og at hjertet var sentrum for intelligensen (Wikipedia)

Selv om vi fremdeles har hjertesorg og magefølelse, vet vi nå at det er i hodet det virkelig skjer.

Framover vil ny kunnskap om hjernen kunne komme i økende takt. Nylig la president Obama fram forskningssatsingen BRAIN. Dette skal innebære en fullstendig kartlegging av den menneskelige hjernen, og ny forståelse av hvordan vi husker, tenker og lærer, samt hva som skjer når hjernen blir syk.

Amerikanske demensorganisasjoner var begeistret da presidenten i årets ”State of the union”-tale sa at: Today, our scientists are mapping the human brain to unlock the answers to Alzheimer’s”. Nå er dette fulgt opp gjennom BRAIN og en bevilgning på 100 millioner dollar.

Det er ikke bare i Norge vi regner med en dobling av antall personer med demens de kommende tiårene. Det samme gjør EU, USA og WHO. Det er derfor ingen tid å miste når det gjelder forskning på årsaker, forebygging, diagnostisering og behandling. Dessuten trengs forskning på omsorgsløsninger, og hvordan samfunnet skal håndtere de økende omsorgsoppgavene.

I planene for TV-aksjonen til høsten inngår en stor satsing på demensforskning. Vi vil prioritere forskning som kan føre til at færre får demens i framtida. Samtidig vil vi gjøre det vi kan for å fremme god livskvalitet for dem som har demens i dag. Sist uke samlet vi rundt 50 forskere fra alle de relevante forskningsmiljøene hos Nasjonalforeningen for folkehelsen, for å få råd om hvordan midlene bør brukes. Lykkes vi godt med TV-aksjonen til høsten, kan det bli et stort løft i norsk målestokk. At det er stort behov for midler og mange dyktige forskere som står klare, er det ingen tvil om.

Hva om regjeringen i høst bestemte seg for å skyte inn like mye som TV-aksjonen vil innbringe til demensforskningen? Da kunne vi få et skikkelig spleiselag.

Kjære Jens, du er vel godt i gang med talen for Arbeiderpartiets landsmøte neste helg. Hva med å ta en Obama, og kline til med noen gode målsettinger om demensforskning, og at flere skal kunne leve livet ut med en frisk hjerne?

Barn og vekt

Stikkord

Barn og overvekt, hoppetaukonkurransen

Norske barn blir lettere, kan vi lese i VG i dag. Det er en sannhet med noe modifikasjon. Nyhetssaken er at mens det var en klar stigning fra 2008 til 2010, er tallet på overvektige barn nå stabilt. Fortsatt er 16 prosent av 8-åringene overvektige. Tallene stammer fra siste runde med veiing av 3.klassinger som gjennomføres av skolehelsetjenesten for Folkehelseinstituttet.

Jeg er enig med prosjektleder Ragnhild Hovengen ved Folkehelseinstituttet som sier i VGs oppslag at foreldre gjør så godt de kan. Foreldre ønsker det beste for sine barn, og de ønsker å være gode foreldre. Intensjonene er det sjeldent noe i veien med, men det er ikke dermed sagt at det alltid er så lett. Både barn og foreldre trenger god drahjelp fra barnehager og skoler, men også ansvarsbevisste aktører når det gjelder reklame, spredning og omsetning av kaloribomber.

Undersøkelsen sier ikke noe om sosial bakgrunn for barna, men det er grunn til å tro at de sosiale forskjellene vi ser i helse blant voksne også slår ut blant barn. Noen husker kanskje oppslag om mange undervektige barn på vestkantskoler i Oslo i sammenheng med denne veiingen.

Både de sosiale forskjellene og at såpass mange barn faktisk er overvektige, gjør at barnehager og skoler må brukes mer aktivt i det forebyggende helsearbeidet. Barn må uavhengig av hjemmebakgrunn få hjelp til gode vaner, og kunnskaper om å ta vare på egen helse.

Overvekt blant barn skyldes den samme dårlige miksen som vi voksne utsettes for: Konstant tilbud om energirike ting å putte i munnen, i kombinasjon med muligheter for et rikt liv sittende stille foran en skjerm.

Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør vårt for å redusere stillesittingen. I dag gikk startsskuddet for årets hoppetaukonkurranse hvor over halvparten av landets barneskoler er med. Hoppetaukonkurransen er akkurat det den gir seg ut for – en konkurranse om å hvem som hopper skikkelig mye hoppetau i en viss periode. Men selvsagt med et alvorlig underliggende budskap om at barn trenger å være i bevegelse og leke ute.

Viktig kampanje for åpenhet

Stikkord

demens, Ta samtalen

I dag lanserte Helsedirektoratet kampanjen «Ta samtalen». At de hadde valgt Nasjonalforeningen for folkehelsen som sted for lanseringen, tar vi som et godt tegn på at helsemyndighetene legger merke til oss som interesseorganisasjon for demenssyke og deres pårørende.

Målet med kampanjen er større åpenhet rundt demens, og at flere skal gå til tidlig til legen om de har symptomer på demens. Selv om det ikke finnes medisiner i dag som kan kurere for eksempel Alzheimers sykdom, er en tidlig diagnose viktig. Da kan en del gjøres for å bremse sykdommen, og mye kan gjøres for å sikre trygghet og god livskvalitet.

Åpenhet og klarhet rundt diagnosen gir også den som er syk og de pårørende muligheter for å planlegge sammen, og gjøre viktige avklaringer mens det ennå er mulig.

Det er derfor all grunn til å støtte intensjonen i Helsedirektoratets kampanje. MEN arbeidet for å få flere til å snakke åpent med sine nærmeste og fastlegen, må følges av innsats for å sikre at legene tar i mot slike pasienter på en god måte. Mange av de som henvender seg til Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje er fortvilet fordi de ikke synes de blir tatt på alvor av legen sin, tross for klare tegn på demens. Ofte hører vi at det tar flere år å få stilt en diagnose.

Demens er også en vanskelig diagnose å forlate legekontoret med, og ingen burde oppleve at de blir overlatt til seg selv. Dette er dessverre ikke en selvfølge.

På dagens pressekonferanse koblet helseminister Jonas Gahr Støre slagordet fra en tidligere TV-aksjon til temaet demens: «Ingen er bare det du ser». Og han sa at eldre og mennesker med demens har rett til å bli sett som individer som alle andre i vårt samfunn.

Om vi alle legger dette verdigrunnlaget til grunn for hvordan vi møter mennesker med demens, både i helsevesenet og for øvrig, vil flere tørre å ta de vanskelige samtalene og vite at de blir tatt i mot med respekt for at de som enkeltpersoner fremdeles er noe mye mer enn en diagnose.

PS,

Det er viktig å kjenne til de viktigste tidlige tegnene på demens. I mange tilfeller vil denne informasjonen også gi trygghet for at en selv eller pårørende ikke har demens. Les om de 10 tidlige tegn her.

Hvor lang er en snor?

Stikkord

matmerking

Nøkkelen til å opprettholde sin trivselsvekt, er balanse i forholdet mellom inntak og uttak av energi. Er du veldig aktiv, trenger du mye energi. Er du en sofasliter, trengs mindre. Sydpolfarere trenger omkring 6-7.000 kalorier daglig. Det er vanlig å anslå at en voksen dame trenger rundt 2000 kalorier. Spiser man rimelig sunt, og følger rådet om en halvtime i bevegelse om dagen, skal det ikke være nødvendig å telle kalorier. Men vil man ned i vekt, er det ikke så lett å komme utenom. Mange nettsteder gir hjelp til å beregne hvordan du kan få energiregnskapet i balansere.

En forutsetning for å kunne telle kalorier, er begripelig informasjon om hva maten inneholder. Vi trenger bedre merkeordninger, om vi som ikke er lidenskapelig interessert i kaloritelling skal kunne få utbytte av informasjonen på ulike varer.

GDA er en frivillig merkeordning som er innført av EU. Produktene som merkes med «Guideline Daily Amounts» oppgir hvor mange prosent en porsjon av matvaren inneholder av det daglige behov av fett, sukker, salt og totale kalorier. Det er mye nyttig informasjon å få ut av dette. Men et avgjørende punkt er hva som blir oppgitt som en porsjon. Her villeder mange produsenter.

Hvor stor er en porsjon? Det er jo omtrent som å spørre «hvor lang er en snor». Folk vil ha svært ulike oppfatninger av hva som er en porsjon. Veldig mange vil oppfatte at en halv liter Cola er en porsjon. Det vil si at når du kjøper en halv liter Cola, så har du til hensikt å drikke hele. Men Colaprodusenten ser det annerledes, og oppgir kalorimengden for en halv halvliter, dvs 250 ml.

Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsens ernæringsrådgiver, tok jeg en tur på nærmeste matbutikk på jakt etter GDA-merking. Undersøkelsen vår tilfredsstiller nok ikke krav til forskning, men inntrykket er at GDA-merking først og fremst brukes av de som har noe usunt å selge. Greit nok, hvis merkingen kan bidra til at vi reduserer inntaket av snop, salt og fett. Men på mange produkter blir kaloriene snarere kamuflert enn avslørt.

Utenpå en stor Japp-sjokolade står det for eksempel at 30 g er 120 kalorier. Vekten er 85 gram. Med andre ord mener Freia at en vanlig porsjon tilsvarer at du deler med ca tre andre, men har ikke forhåndskuttet den i tre. Mange vil spise hele greia, og da hadde det vært kjekt om det hadde stått hva alle de 85 grammene tilførte kroppen.

NHO har uttalt at fordelen med at det oppgis alt for små porsjoner var at de kunne «lære» forbrukerne å spise mindre porsjoner.

Skjønt noe blir veldig tydelig gjennom GDA-merkingen. En ferdigpizza oppgir at den inneholder 122 % av dagsbehovet ditt for salt. “Styr unna” burde den også vært merket med.

PS! Har du lagt merke til at noen matvarer er merket med Nasjonalforeningen for folkehelsens logo? Dette gjelder Vita Hjertego’ produkter, og er resultat av en samarbeidsavtale. Dette er hjertesunne alternativer, og anbefalingene som gis i forbindelse med matvarene, er noe våre spesialister i Nasjonalforeningens hjerte- og karråd kan stille seg bak.