Stikkord

, , , , , ,

Det er ofte lettere sagt enn gjort å være sunn. Men det er ikke så himla vanskelig heller. Det kan gå bra uten chiafrø, gojibær, quinoa, johannesbrødkjernemel, blodtypediett og raw food. Barnas matpakker trenger ikke se ut som de kunne blitt antatt på høstutstillingen. Ernæringseksperter er enige om langt mer enn man av og til kan få inntrykk av, f eks. vil de aller fleste kunne slutte seg til  Helsedirektoratets kostholdsråd.

Vi trenger ikke supermat, vanlig mat er supert nok.

Det er bare en stor ulempe med statens kostholdsråd – 9 av 10 har ikke stor tiltro til dem. En årsak kan være at de som virkelig føler de trenger kostholdsråd, er mennesker som har fått trøbbel med mat. Skaden har skjedd. Kiloene har ballet seg på, og vi vil ha dem av. Fort. I denne situasjonen er «spis mer frukt og grønt, mer grove kornprodukter og fisk» ikke retningsgivende nok. Det åpnes en vidåpen flanke for helseprofeter og hokus-pokus-dietter. Vi griper begjærlig etter håpet om å bli «sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy…» som det heter i tittelen på en ny forskningsrapport fra Annechen Bahr Bugge i SIFO: Spis deg sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy… – Finnes det en diett for alt?

En annen sak, er selvsagt at mange har fått trøbbel med mat uten egentlig å ha problemer med vekta. Bahr Bugge skriver at «I sin helhet synes våre mat- og spisevaner i økende grad å være styrt av kropps- og helseangst.»  Mat og kosthold er komplisert og det er langt mer enn fakta som styrer våre valg.

Innholdet i statens kostholdsråd, er bygget på solid faglig grunn. Men når så mange er skeptiske til rådene, er det åpenbart at staten ikke er på nett. Oppskriften her er ikke enkel å finne, men en god start er å begynne å lytte mer systematisk etter hva folk føler rundt mat, hvorfor de gjør de valg de gjør, hvordan valgene våre blir påvirket og få i gang en bedre matprat enn hva dagens kostholdsråd inviterer til.

Reklamer