Stikkord

, ,

Bilde«Vil radiomerke demente». Min bedre halvdel og jeg var begge rystet over denne overskriften i Aftenposten i går. Han fordi han lurte på om det hadde rabla for myndighetene, og at de ikke så forskjell på mennesker og dyr. Jeg fordi det avsporer en viktig og positiv sak når avisa valgte en slik språkbruk og vinkling, og fordi det er en lite respektfull omtale av en gruppe mennesker.

Saken er ikke at helseministeren nå ønsker å sette en datachip i alle som får diagnosen demens for så å følge og registrere alle deres bevegelser resten av livet. En slik ordning vil vi ha oss totalt frabedt, og det er da også milevis fra målsettingen med det nye lovforslaget.

Lovforslaget vil løse den juridiske floken som har forhindret bruk av GPS i en del sammenhenger. Ideelt sett bør den som skal ha på seg en slik sender, gi sitt samtykke. Derfor har dette også vært et krav. Men det har ført til den paradoksale situasjonen at nettopp de som har hatt mest behov for GPS-teknologien, har vært utelukket fra å ta den i bruk.

Aftenposten følger opp i dag med en leder hvor en advarer mot overdreven overvåkning. Det er en sunn skepsis, men vi håper inderlig at ikke slik skepsis vil få stortingspolitikerne til å drøye beslutningsprosessen.

Debatten om lovforslaget og videre utvikling av ordninger som innebærer bruk av GPS, må ta utgangspunkt i hva som er dagens situasjon for mange personer med demens og deres pårørende, og hva som er daglige problemstillinger ved sykehjemmene.

Det dreier seg om personer som går tynnkledd ut i vinternatta, og ikke finner veien hjem igjen. Eller folk som ikke tør å gå ut, fordi de ikke vet om de finner tilbake. Pårørende som slites ut eller ikke får hverdagen til å henge i hop, når de ikke kan slippe sine kjære av syne. Det er sykehjemsansatte som føler seg tvunget til å bryte forbudet mot å låse dører på sykehjemmet, og som ser at mange beboere ikke får beveget seg så mye som de ønsker og trenger.

SINTEF offentliggjorde i går funn fra forskningsprosjektet «Trygge spor», hvor både hjemmeboende og institusjonsboere med demens har deltatt for å teste ut GPS. Stikkord fra resultatene forteller om økt trygghet, frihet og livskvalitet, og en opplevelse av fravær av tvang.

Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har respekt for de forsiktighetsregler som bruk av GPS hos personer uten samtykkekompetanse må medføre. En tett dialog med pårørende er noe av det som må til i praktiseringen av den nye lovbestemmelsen.

Reklamer