Stikkord

,

forside_stortingsmeldingHelseministerens kronikk i dagens VG er flott lesning. Om stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» som kom i dag er like god, skal vi bruke litt tid på å vurdere. En sjekk når det gjelder frivillighetssatsingen, tydeliggjør et gap mellom intensjoner og virkemidler.

Helseministeren forhåndsannonserte økt satsing på frivillighet i Aftenposten og Kommunal rapport i dag. Han ønsker bedre samspill mellom frivillige og det offentlige. Spent kastet vi oss over avsnittene i meldingen som gjaldt dette. Jubelen står ikke i taket.

Vi skal selvsagt bidra med godvilje og entusiasme til utviklingen av den frivillighetsstrategien som varsles. Men til å være flagget på forhånd som et satsingsområde, er vi overrasket og litt provosert over at det ikke er mer substans i frivillighetspolitikken i meldingen.

Det er flott om kommunene kan profesjonalisere sitt samarbeid med frivillige organisasjoner, og bidra til bedre koordinering av frivillighet med frivillighetskoordinatorer i kommunene. Men mer vekt må legges på at det offentlige trenger robuste frivillige organisasjoner som kan tilby gode felleskap for opplæring og erfaringsutveksling, for idemyldring og inspirasjon, for anerkjennelse og ros til ivrige ildsjeler. Dette er mange organisasjoner gode på allerede, det er ikke noe regjeringen trenger å finne opp – men støtte opp under. Regjeringen bør derfor se på en styrking av rammebetingelsene for organisasjonene, i sammenheng med den nye strategien. Dette sier meldingen ingenting om.

I Aftenposten i dag sier Støre at han vil «se nærmere på støtte til utviklingen av ulike former for eldre- og seniorsentra». Det er bra, men han bør gjøre mer enn å se på…I Oslo, Stavanger og Bergen driver Nasjonalforeningen sine lokal- og fylkeslag seniorsentra. Det er tusenvis av bruker og mange hundre frivillige. I Oslo ble det registrert over 7.000 brukere i 2012.

Kommunene gir driftsstøtte, men ofte ikke tilstrekkelig. Og like sikkert som elgjakta, dukker forslag og trusler om kutt opp hver høst, siden dette ikke er lovpålagte oppgaver. Gang på gang reddes tilbudene etter litt eller mye styr, og fleksible ansatte og frivillige kan fortsette å opprettholde gode tilbud for seniorer. Et nytt diskusjonsmoment er forslag fra bydelene om å gjøre seniorsentra om til dagtilbud for personer med demens. Slike tilbud er viktig, men det er meningsløst å skulle la dette gå på bekostning av tilbud til friske eldre.

Det er supert om dagens stortingsmelding betyr slutt på kampen for overlevelse for seniorsentra, og en konstatering av at disse er kommet for å bli. Men kan vi stole på det?

Ønsker regjeringen økt frivillighet, må organisasjonene tas skikkelig med på råd om hvordan vi på våre premisser kan sikre våre beste frivillighetstradisjoner, og skape ny frivillighet, hvordan våre medlemmer kan motiveres til økt innsats og hvordan vi tror vi kan kapre nye frivillige.

God samspill mellom det offentlige og organisasjonene forutsetter god kjennskap til hverandre og gode rolleavklaringer. Det forutsetter at det offentlig kan være med på å støtte noe av det kjedelige (les: finansiering av drift) og ikke bare ønsker å være med på moroa. Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» gir dessverre ikke overbevisende signaler i denne retningen.