Stikkord

, ,

children fruit

God folkehelse forutsetter et friskt samfunn. Et samfunn med skole og arbeid til alle, rettferdighet og sosial trygghet, som tar vare på miljøet, legger til rette for lek og fysisk aktivitet, har gode bomiljø og boliger, trygghet mot diskriminering, tillitt mellom innbyggerne og lite kriminalitet. Listen kan gjøres mye lengre. God helse henger sammen med hva slags liv vi får mulighet til å leve.

Vi er heldige som lever i et land hvor vi har gode muligheter for å nå de målene som settes i «Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar» som kom sist fredag.

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller
  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

«Medaljeplass» i  verdensmesterskapet for leveår, er en god ambisjon. Vi er allerede i medaljetoppen, i selskap med Japan, Island, Sverige og Danmark. Flere friske år, og mindre sosiale forskjeller i helse er også gode og etterprøvbare mål.

Vi må utnytte de mulighetene vi har for at enda flere skal kunne leve lange og friske liv. Og vi kan ikke være bekjent av at det skal være store sosiale forskjeller i hvor lenge vi lever. Disse forskjellene øker i dag.

Har folkehelsemeldingen tiltak og virkemidler sterke nok til å kunne justere de sosiale forskjellene i helse?

Det vil tiden og kommende budsjetter vise. På flere området burde tiltakene vært langt mer konkrete.

«Vi har et spesielt ansvar for barn og unge. Regjeringen mener at hovedinnsatsen må rettes inn her.»

Så vidt jeg kan se, er det bare ett konkret og nytt løft som gjelder barn og unge i folkehelsemeldingen: 180 millioner kroner skal bevilges til kommunene i 2014 for en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er et betydelig og flott løft.

Men når regjeringen skriver at hovedinnsatsen skal rettes inn mot barn og unge, er det rimelig å forvente mer enn det vi serveres i meldingen.

En gang i en uviss framtid skal ordningen med gratis frukt og grønt bygges ut:

  • Regjeringen har som langsiktig ambisjon å utvide ordningen med gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen.

Regjeringen skal vurdere hvordan «skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag.»

Hvis regjeringen vil, kan begge deler legges inn i det siste statsbudsjettet de lager før valget til høsten.

Det er virkelig synd om de ikke gjør det, for om målsettingene er vage på disse områdene nå, er det like sannsynlig med en reversering som en styrking av ordningene med tid til fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt i skolen, dersom vi får et regjeringsskifte til høsten.

Hvis opposisjonspartiene vil, kan de jo benytte anledningen til å berolige oss når de skal behandle folkehelsemeldingen i stortinget om kort tid.

På skolen når vi alle barn og unge. Den muligheten må utnyttes bedre enn hva vi gjør i dag.

Reklamer