Stikkord

Medic with megaphone and big red brain«Hjernen er alene», tittelen på en kjent og kjær de Lillos-låt, rant meg i hu da jeg bladde igjennom regjeringens folkehelsemelding.

Et søk i meldingen viser at ordet «hjernen» står tre steder, og alle handler om kreft. Begrepet demens er nevnt en rekke steder, men først og fremst som en konstatering av at dette er noe som rammer mange, særlig eldre, og ikke i en sammenheng hvor det snakkes om forebygging.

Enda mer alene var hjernen da Stortinget fikk seg forelagt ny folkehelselov i 2011. Da var verken hjernen eller demens nevnt en eneste gang.

Er ikke det merkelig sett i forhold til hvor avhengige vi er av god hjernehelse?

I våre dager er svært mange 80-åringer spreke og aktive folk. Desto mer alvorlig er det at 17,6 % mellom 80-84 år rammes av demens. (Demensplan 2015).

En politikk som har som mål at enda flere skal oppnå denne alderen og vel så det, må ha bedre hjernehelse som en viktig ingrediens.

Over 40 % av 90-åringene utvikler demens, men det betyr også at et flertall ikke gjør det. Demens er med andre ord ikke noe som med nødvendighet følger med aldring.

Selv om mye rundt demens er gåtefullt, er det neppe noen tvil om at store resultater kan nås i en befolkningsmessig sammenheng, dersom vi virkelig satte i system det vi tross alt vet om mulighetene for å forebygge demens i dag.

Derfor var et av Nasjonalforeningen for folkehelsens hovedpoeng under dagens høring i Stortingets helse -og omsorgskomite om regjeringens folkehelsemelding følgende:

Inkluder demens mer aktivt i folkehelsepolitikken, og formuler tydelige ambisjoner om at demens er en sykdom vi skal forsøke å bekjempe systematisk med den kunnskapen vi i dag besitter, og med en intensivert innsats for å vinne ny kunnskap.

Det må gjøres nye forskningsgjennombrudd for at vi skal kunne ta virkelig store sprang framover i forebygging og behandling av demens. Men det er også på den måten vi har gjort framskritt mot andre store folkehelseutfordringer.

Kunnskapen om vitaminer er bare ca hundre år. Kunnskapen om kolesterol er bare rundt halvparten så gammel. Livsviktig kunnskap eravgjørende for å kunne vite hva kostholdet gjør med helsa.

Med mer forskning, vil vi en dag kunne sitte med tilsvarende viktig kunnskap for forebygging av demens.