Stikkord

,

Det er ikke lett å kapre velgere ved å lokke med løfter om forebygging. Forebygging handler om å hindre at noe skjer. Som Natteravnene sier: Vi er der når det ikke skjer. De som ikke får hjerteproblemer fordi de har fått gode kostråd, hjelp til røykekutt og fysisk aktivitet, danner knapt noen velgergruppe. De som står i behandlingskø er konkrete mennesker med stemmerett.

Men skal vi godta at forebygging først blir et tema når valget er over og kruttrøyken har lagt seg? Det bør vi ikke, for valgløftene har til tross for at de ofte er luftige, alltid store konsekvenser for prioriteringene i den kommende stortingsperioden.

Den aller siste dagen før Stortinget stengte i juni, diskuterte helse- og omsorgskomiteen folkehelsemeldingen. Her sa Bent Høie fra Høyre blant annet: «..en betydelig andel av pasientbehandlingen som foregår på sykehusene våre i årene som kommer, vil være relatert til livsstilssykdommer. Noen antyder at så mye som 80 pst. av behandlingen vil være knyttet til dette. Dette er sykdommer som vi i stor grad kunne ha forhindret ved å lykkes bedre på andre samfunnsområder….. Hovedløsningen for folkehelsen er altså på andre politikkområder enn den direkte helsepolitikken.»

Klokt. Heldigvis er det bred enighet i Stortinget om de viktigste perspektivene når det gjelder forebygging og folkehelse. Men det hadde vært bra om det ikke bare var enighet, men også konkurranse om den beste forebyggende politikken. Det ser vi ikke så mye tegn til i valgkampen.

I stedet har vi fått debatt om en ny, stor sykehusreform. Høyres og Fremskrittspartiet lover at alle pasienter skal få rett til fritt å velge behandling ved et privat sykehus hvor det er ledig kapasitet. Prisen vil ligge et sted mellom 3 og 10 milliarder årlig, i følge Aftenposten. Det er vanskelig å tro at en slik satsing kan gjennomføres, samtidig med en mer gjennomført forebyggingsinnsats som vi har etterlyst i forbindelse med samhandlingsreformen.

Enda er det noen uker igjen til valget, og muligheter for en bredere helsedebatt, hvor vi også får svar på hvora partiene ønsker å gjøre for å forebygge sykdom. Målrettet forebygging kan også korte ned helsekøer og ventetid, og spare oss for både  helseproblemer og reparasjonsutgifter.

PS: Husk at det kan lange køer med kort ventetid, og korte køer man må stå i lenge. Og omvendt. Noen ganger vokser køene fordi det mangler behandlingstilbud, men også når vi får flere behandlingstilbud. Helsekø er sannsynligvis et marginalt fenomen for eksempel i Niger som ligger nederst på verdensrankingen for levekår. Der er det lite å stå i kø for. De som vil ha bakgrunn for egne meninger om ventetider går opp eller ned, kan sjekke tallene hos Helsedirektoratet her.