Stikkord

ADOLESCENCEDet er mange imagehensyn å ta når man er ungdom. Det gjelder å «finne seg sjæl». Og når du tror du har funnet et brukbart «sjælkonsept», gjelder det å holde knallhardt fast på det, så verden ikke skal være i tvil om hvem du er. Klær, musikk, venner – alt veies nøye slik at imaget blir rett.

Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at matpakke ikke passet inn i mitt image på ungdomsskolen.  Matpakke var ukult og pinlig av årsaker som i dag fortoner seg som uklare. Det var flaut på samme måte som foreldre var flaut, alt med kroppen var flaut og en rekke andre ting var rødmeframkallende.

Noen dager ble det inntatt høykarbosaker fra nærbutikken, men vi hadde egentlig ikke lov til å gå dit. I all hovedsak avsto jeg fra lunsj i tre samfulle skoleår. At jeg klarte meg såpass bra på skolen, må dreie seg om det berømte unntaket som bekrefter regelen. Blodsukkermangelen må jo ha ridd meg som en mare.

I følge SIFO-rapporten «Ungdoms skolematvaner» har 7 av 10 med seg matpakke tre dager i uken eller oftere. Det er slett ikke verst. Men det betyr jo også at 3 av 10 ikke har matpakke, og enten sulter seg gjennom dagen, eller kjøper noe å spise.  SIFO-tallene viser at mange av de som spiser kjøpemat, spiser usunne ting som det ikke er veldig mye mat i.

For folk som ikke kjenner seg så fristet av brødskive-kulturen, er det mange andre muligheter for å putte ting i en matboks som kan bli en ok lunsj.

Men for å slå et slag brødskivelunsjen, vil Kreftforeningen, Nasjonalforeningen forfolkehelsen og Opplysningskontoret for brød og korn i høst gjennomføre  «Matpakkeverksted» for elever på skoler rundt om i hele landet. Noen skiver med grovt brød og sunt pålegg, samt litt frukt og grønt, er en bra lunsj både for barn, ungdom og voksne. Vi ønsker også å slå et slag for matpakken, fordi den fremdeles er det viktigste hjelpemiddelet vi har for å sikre at barn og ungdom får et skikkelig mattilbud i løpet av skoledagen.

Heldigvis er ungdom er langt mer helsebevisste i dag, en da jeg var elev på Skogmo Ungdomsskole på tidlig 80-tall. De er mer fornuftige generelt sett, viser forskning.  Legger vi voksne forholdene litt til rette, vil barn og unge ofte ta rette valg og være opptatt av å gjøre det som er bra for kroppen.

Men noen trenger litt mer motivasjon og dulting en andre. Statistisk sett trenger guttene litt mer drahjelp enn jentene for å spise sunt. Det er guttene som skeier mest ut når de stikker på butikken for å kjøpe skolemat. Guttene presterer også gjennomsnittlig  bittelitt dårligere i fagene enn jentene, uten at det er noen grunn til å overdrive forskjellen. Kan det være en sammenheng? Sunnere skolemat vil i hvertfall ikke skade!

Reklamer