smiles in close up(focus on the senior left eye,special photo f/x)Denne uka viste TV2 dokumentaren «Våre kjære», om Ingrid og Ann Iren som er unge pårørende til fedre med demens.  I dagens Dagbladet kan vi lese om den norske stjerneprodusenten Mikkel Eriksen (medskyldig til Ylvis-landeplagen «The Fox»), som forteller om moren som fikk Alzheimerdiagnose som 50-åring.

Gjennom TV-aksjonen kan dere møte Solveig (65), kroppsøvingslærer og Finn Robin Sørlle (60), tidligere salgssjef som begge har demens. VG og andre aviser har trykket et NTB-intervju med Kong Harald og hvor han forteller om sine møter med personer med demens. En av dem han kanskje har i tankene, er Stig-Atle Aavik (53), som for kort tid siden var på Slottet for å informere kongen om TV-aksjonen og situasjonen for hans landsmenn med demens.

At demens er et resultat av aldring, har vært og er, en seiglivet myte. Risikoen øker med alder. Det er også vanlig å glemme mer med alderen. Men det er forskjell på de problemene som oppstår ved demens, og slikt som å glemme navnet på en gammel kollega, hvor du la brillene eller om du husket å lukke verandadøra før du dro på butikken.

Selv om de fleste som har demens har en høy alder, rammer demens en del også midt i livet.

Om det er få eller mange yngre med demens, er ikke nødvendigvis så interessant for den enkelte. Det er mager trøst for en 50-åring med Alzheimers sykdom at det er få i samme situasjon. Det rammer den enkelte svært hardt uansett. En person på 85 eller 90 år blir også hardt rammet av demens. Ofte vil det bety at livets blir på sykehjem og ikke hjemme.

Men tall og statistikk er viktig for politikk og planlegging. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse endret for kort tid siden anslaget på antallet mennesker under 65 år med demens fra 1 500 til 3 000. En dobling med andre ord.

Dette bør følges av flere endringer. Dette betyr at langt flere yrkesaktive rammes, enn hva man antok før, og at flere pårørende er i arbeid. Dette tar LO-Aktuelt opp i dag, og forteller historien om Thor Fjeldheim som mistet stillingen sin, gikk ned i lønn og tapte pensjonsopptjening før noen forsto at han hadde demens.

Det betyr også at flere ungdommer blir berørt, fordi demens rammer flere enn tidligere antatt mens barna bor hjemme. Er det tatt tilstrekkelig hensyn til hva som skjer med familieøkonomien når en forelder må på sykehjem? Vet vi nok om hvordan disse ungdommene får det?

At det er 3 000 og ikke 1 500 personer med demens under 65 år, betyr at langt flere kommuner enn tidligere antatt, har innbyggere som skal leve lenge med demens. Er dagaktivitetstilbud, sykehjem og hjemmetjenester godt innrettet for de som trenger dette i 50-60-årene? Er det etablert rutiner for å gi ekstra oppfølging der hvor hjemmeboende barn berøres? Det virker ikke sånn.

Med dagens helse i befolkningen, burde vi kanskje også si at de under 75 år er yngre personer med demens. En 75-åring i dag har statistisk sett grunn til å forvente mange gode og aktive år. For mange knuses drømmen om en lang og aktiv pensjonisttilværelse.

Noe av det viktigste vi kan oppnå med TV-aksjonen, er at vi får fram at demens kan ramme alle – deg og meg og noen vi kjenner i alle aldre. Gjennom TV-aksjonen får alle muligheter til å være med å skape et samfunn hvor denne sykdommen blir  lettere å bære.

Reklamer