Stikkord

ImageDet er lavsesong for kostholdsråd og helseformaninger. Tvert imot er det tid for å minne om at det er viktigere hva slags levevaner vi har mellom nyttår og jul, enn mellom jul og nyttår.

Men hvis jeg skulle antyde et moderat nyttårsforsett som kan modnes i bakhodet mens pinnekjøttet og ribba fortæres, kan det være å gå litt mer. Og til våre myndigheter: Gjør litt mer for fotgjengerne, feks ved å følge opp Nasjonal gåstrategi. (Joda, den finnes!)

For noen av oss er beina viktig som transportmiddel. Bor en nær jobb, eller med et godt kollektivtilbud, er det praktisk å gå. Som fotgjenger forurenser du ikke, og lager ikke bilkø. Det er bra for helsa. Ikke bare er det smart å gå, vi blir smartere av det også.

Forskning.no omtalte nylig forskningen til Mia Keinänen ved Norges idrettshøgskole, som har sett på betydningen av gåing for hjerneaktiviten vår, og hun har befattet seg spesielt med «gåing som middel for å tenke bedre.»

Jeg kjenner meg godt igjen i hennes funn, jeg har bare ikke tenkt så mye på at det er nevrotransmitterne som får fart på seg. Stress og flokete tanker løser seg opp under en rask gåtur. Ideer detter ned i hodet i en annen takt. Her er forklaringen på hva som skjer i hjernen når vi går:

Når vi får opp hjertefrekvensen, frigjøres nevrotransmittere i hjernen. Disse holder oss våkne og skarpe, forteller forsker Mia Keinänen ved Norges idrettshøgskole til Forskning.no

Og

Når du er i rolig, repetitiv bevegelse, går hjernen din inn i et slags avslappingsmodus og skaper såkalte alfabølger. Disse bølgene gjør at nevroner som sitter langt fra hverandre, kobles sammen på nye måter. Og nye koblinger i hjernen skaper gammabølger, som er de kraftigste hjernebølgene vi har. Disse kommer som korte «flash», for eksempel når vi brått kommer på noe vi har tenkt på en stund. Disse mekanismene og nye koblingene gir ny innsikt og nye tanker.

Hennes poeng gjelder ikke bare voksne, men også barn som hun mener går glipp av læring når de ikke beveger seg mer i skoletimene.

Nasjonal gåstrategi er full av gode intensjoner, men suksessen vil avhenge av at den følges opp konkret. Her er et forslag å starte med:

Legg den samme standarden for fortau som bilvei om vinteren. Måk og strø ved behov –  ved snøfall og ikke bare etter innfall… Jeg blir provosert av at det skal være så forskjell på tilrettelegging for gående i forhold til bilister om vinteren. I nabolaget mitt er veiene som regel måket og saltet. Fortauene måkes sjeldnere, med det resultat at en først må vasse i snø, siden i slaps og drar det seg på med minusgrader blir det tripping på issvuller deretter. Det kan gå uker uten at det er mulig å få langet skikkelig ut.

Hvorfor skal ikke trygg og rask gåing være like viktig som trygg og rask kjøring?

Med alle de store gevinstene av mer gåing, burde det ikke bare måkes og strøs, men rulles ut røde løpere for fotgjengerne!

Reklamer