Mens innspurten i OL og revolusjonen i Ukraina preget nyhetsbildet i helgen, raste også en heftig brunostdebatt. Inntil rådmannen i Horten søndag gikk ut med følgende melding:

I lys av de siste dagers mediefokus er det viktig å få frem at Horten kommune ikke har opprettet noe forbud mot brunost eller andre produkter.»

Puh! Vi har spist brunost i 150 år. Nå går det nedover. Hver og en av oss spiser nå et par kilo i året, men i følge nettstedet Din mat lå forbruket på hele 3,5 kilo i 1967.

Fram til 2001 kunne vi begrunne brunosten med at vi trengte jernet den var tilsatt. Så bestemte Statens Næringsmiddeltilsyn at jerntilsetningen ikke var nødvendig.

Brunosten lages av det stoffet som er igjen av melka etter at ostestoffet er brukt til vanlig ost – myse.  Brunosten blir til av restene i melka, særlig melkesukkeret (laktosen). Det kan altså knapt kalles en ost

I denne TV2-artikkelen framgår det at Nugatti faktisk ikke står noe tilbake for brunost rent ernæringsmessig! Det kan ta litt tid før slikt siger inn. Men slik er det:

Brunost er ikke særlig sunt.

Det var vel dette de hadde tatt inn over seg, de ivrige forfatterne av nye retningslinjene for kosthold i skoler og barnehager, inkludert medbrakte matpakker i Horten.

Noen ganger er en brunost mer enn en brun ost. Den er et nasjonalt symbol og et identitetsmerke. Noe det er artig å dytte på folk i utlandet, en søt og brun ost, som attpåtil kan skjæres med det norske designvidunderet fra selveste Lillyhammer – ostehøvelen. Og som vi som synes alle burde like.

Nordmenn med hjemlengsel kan oppsøke sjømannskirkene verden over og få servert vaffel med brunost og kjøpe brunost i egne butikkutslag. Innvandrere vil høste anerkjennende nikk og tilpasningspoeng om de velger brunostbrødskiver til lunsj.

Det er noe som heter å velge sine slag med omhu. Det burde Horten kommune tenkt litt på. Er det viktig nok å komme brunosten til livs til å risikere at vi framstår som helsefanatikere? Får vi folk med oss på dette, eller mot oss? Skal vi gi råd eller forsøke å regulere?

Det er krevende å gi kostråd. Vi har så ulike utgangspunkt. Myndigheten må gjerne ha klare regler for hva som serveres fra statlige eller kommunale fat, men skal være forsiktig med å strekke lange offentlige pekefingre inn kjøkkenvinduene og ned i matboksene. Det er ikke sikkert en skive fersk brød med brunost er det verste som kan skje der…

Helsedirektoratet holder stø kurs i sine kostråd, og holder seg unna å gi produktråd. Den gjeldende kortversjonen er slik:

Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.