Stikkord

musikk«Musikk er en uutnyttet ressurs som bør brukes mye mer systematisk innen helsesektoren». Dette var hovedbudskapet i et foredrag jeg var så heldig å få med meg denne uka. Foredragsholderen var professor Brynjulf Stige ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Musikk både i en terapeutisk sammenheng og som kulturopplevelser burde bli et mer fast innslag i helsesektoren og ikke bare som gevinst i et «geografisk lotteri» mente ham. Jeg er helt enig. Med den kunnskapen vi allerede i dag har om betydningen av musikk for mennesker med demens, er det på tide å få en mer systematisk satsing på musikktilbud gjennom hele sykdomsforløpet. Dette burde ikke bare være avhengig av hvilke ildsjeler og hvilken kompetanse som allerede måtte finnes på det enkelte sted.

Det gjør et sterkt inntrykk å se filmklipp fra sykehjem som satser på musikk. Sammensunkne kropper som retter seg og ansikter som lyser opp i glede og begeistring. Stive og vonde bein som plutselig blir til lette danseføtter. Mennesker med store problemer med språk og hukommelse som synger sine favorittsanger med klar røst og perfekt tekstgjengivelse. I tillegg til musikkgleden, er tydelig at det gir glede at det endelig er noe man husker og mestrer.  Musikkaktivitet gir mulighet for å gjøre noe hyggelig i fellesskap og kan du synge med, spiller det ingen rolle der og da hva du ellers har glemt.  Musikk er en nøkkel til minner for oss alle, også for dem som sliter med store hukommelsesproblemer

Legen og nevrologisk musikkterapeut Audun Mysja dokumentert hvordan sang bidrar til ro og trygghet under stell for personer med demens som er mye plaget av uro og angst.

Slik musikk er en viktig del av livet i sammenhenger for mange av oss, er det mange perspektiver med musikk, sang og dans som har betydning i sammenheng med helse og mestring av sykdom. De som er utdannet som musikkterapeuter har som fagområde å vite hvordan musikk kan brukes til å fremme helse. Skal vi få en mer systematisk satsing på musikk innen omsorgssektoren, må vi ha flere musikkterapeuter og sette denne kompetansen i system i kommunene, mente Brynjulf Stige. Det er behov for flere som kan bidra til å veilede helsearbeidere og utarbeide opplegg for musikkterapi slik at det kunne innføres som en del av det faste repertoaret innen miljøbehandling for personer med demens.

Musikk setter i sving følelser, også negative. Den enkelte må respekteres for sine preferanser, og også få lov til å ha det stille om en foretrekker det.  Her kan vi alle gjøre en viktig jobb med å finne ut av hva våre kjære liker å høre på før den dagen kommer at de kanskje ikke lengre kan formidle sine egne ønsker.

Musikk kan være ganske enkelt. Det kan være enkle sanger og at en hver synger med sitt nebb. Det må slett ikke alltid være proft og det er i høyeste grad noe frivillige og glade amatører kan bidra sterkt med. Men vi må ta på alvor den kunnskapen som i dag finnes om musikk som virksom behandling for mennesker med sykdom og helseplager enten det er hjernesykdom, psykiske lidelser eller smerter og slippe til flere av dem som har kompetanse om dette i helse- og omsorgssektoren.  Med god kompetanse og i tillegg frivillige det bli mye godt samspill!

Reklamer