På budsjettdagen sendte Helse og omsorgsdepartementet ut en pressemelding med overskriften «Samarbeid for bedre folkehelse». «Regjeringen ønsker en bred satsing på folkehelse og vil styrke det forebyggende helsearbeidet», heter det i ingressen. Den tanken er god. Men regjeringen har et litt finurlig syn på hva det er å styrke noe.
Regjeringen skryter av 30 millioner til friluftsliv. Vel og bra samtidig nedlegges en støtteordning på 35 millioner som frivillige organisasjoner kunne benytte til å fremme fysisk aktivitet. Så skryter de av 10 millioner ekstra til sykkelvei langs kommune og fylkesvei. Samtidig reduseres bevilgningen for sykkelveier totalt.
I følge denne pressemeldingen har regjeringen har et raust syn på hva som er forebyggende helsetiltak. Slagordet ser ut til å være «alt for folkehelsen». Dette er fire av tilsammen tretten punkter:
- Mer penger til integrering av flyktninger i kommunene.
- En milliard til opplæring av lærere.
- Styrking av familievernet.
- Satsing på skogsbilveier.
Det klart det ikke er bra for helsa å bo på asylmottak. Dårlige lærere er ikke bra for noe. Skilsmisser eller vold og krangel er selvsagt helseskadelig. Skogsveier som det er lettere å kjøre tømmer på, får kanskje flere ut i skogen.
– Mangelen på skogsvegar er den store flaskehalsen for å få ein betre bruk av skogane våre, sier Sylvi Listhaug i Landbruksdepartementets egen pressemelding.
Helt enig, Listhaug, det er et virvar der ute – humpete stier, uasfalterte veier, elgtråkk og myr.
Utfra dette ganske romslige synet på hva som er folkehelsetiltak kunne regjeringen tatt med bortimot hele statsbudsjettet i sin pressemelding om folkehelse.
I prinsippet er det ingen grenser for hva som er helserelevant. Men vårt råd er å satse skikkelig på de tiltakene som vi vet virker.