æçæKunst og kultur er for meg en viktig del av det gode liv, og av et samfunn som det er godt å bo i. Den flotte visjonen bak «Den kulturelle spaserstokken» var at også de som er på omsorgsinstitusjoner skulle få ta del i kulturlivet fordi det er viktig i seg selv. Jeg krysser fingrene for at ordningen kommer på plass igjen i budsjettet i løpet av høsten.

Ettersom det nå skal forhandles om budsjettet, og Kristelig Folkeparti har tatt dette inn i sitt alternative budsjett, er heldigvis ikke siste ord sagt om den foreslåtte avviklingen av ordningen. Kanskje til og med regjeringen ser at kuttforslaget var et budsjettroll som sprakk i sola – et forslag som ikke lot seg forsvare.

Kulturministere Thorild Widvey forsøkte på denne måten i debatten på NRK torsdag:

Det er dokumentert at de med demens responderer veldig bra på musikkterapi, derfor vil vi heller satse på videreutdanning for sykepleiere slik at de kan klare å bidra med musikkterapi inn på institusjonene.

Leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, Kari Kjønås Kjos sa det slik:

Det er tid for å gå videre i jobben med å gjøre våre sykehjem bedre. Sang og musikk er en del av stell og pleie av eldre, utført av de ansatte.

Det er spesielt at nettopp kulturministeren ikke ser forskjellen på terapi og kulturformidling. For personer med demens er det både relevant at sykepleiere kan ta i bruk sang og musikk i hverdagen og at musikkterapeuter kommer inn med sin kompetanse og metodikk i behandlingen. Men i tillegg fortjener mennesker på sykehjem, både med og uten demens et kulturtilbud av en god kvalitet som ikke har noe annet formål enn å skape opplevelser og glede.

Det er veldig bra med økt satsing på musikkterapi i demensomsorgen, men hvorfor i alle dager skal det måtte settes opp mot formidling av profesjonell kultur til mennesker som ikke har så lett for å komme seg på konsert eller teater?

I stortingsmeldingen om «Morgendagens omsorg» som kom i 2013 ble det trukket fram at det viktigste målet for omsorgstjenestene ikke bare var god helse, men også selve livet.»

Jeg syntes dette var fint sagt:

 «Meningsfull utfoldelse av selve livet vil stå sentralt i omsorgstjenestene, der mange oppholder seg hele døgnet over flere måneder og år, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for at livet kan leves ut innenfor slike rammer til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, er derfor en av omsorgstjenestenes viktigste oppgaver. Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv.»

For veldig mange er kunst og kultur viktige sider ved det gode og meningsfylte liv. Det er noe som løfter oss i hverdagen, eller når livet er vanskelig. Det er noe som gir glede og energi og setter tanker i sving. Enten vi velger oss opera eller rock n’roll, er møtet med profesjonelle kunstnere som oftest en stor opplevelse som en har med seg lenge.

Vi bevilger mange penger til kulturformidling her i landet for å sikre at alle grupper i befolkningen har mulighet for gode opplevelser med kultur av profesjonell kvalitet. Jeg håper inderlig ikke at kulturministeren har tenkt å stille krav om dokumentert helseeffekt for alle poster i kulturbudsjettet.