Stikkord

, , ,

COLOURBOX11324557For et par uker siden fikk jeg en hyggelig telefon fra en eldre dame.

– Jeg vil så gjerne støtte disse som har fått Nobelpris i medisin, kan dere hjelpe meg med det? Jeg tenkte de skulle få en million.

Etter et par telefoner var kontakt opprettet mellom den generøse damen og NTNU hvor Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser holder til. Slikt er stas når en jobber i en organisasjon som blant annet har som formål å støtte forskning.

Det er fortsatt store uløste oppgaver for verdens hjerneforskere. Store spørsmål er ubesvarte både når det gjelder å forstå hvordan den friske hjernen virker og hvordan sykdommer i hjernen oppstår. For eksempel har vi ikke noe godt svar på hvordan bevisstheten vår virker. Hva skjer egentlig konkret i hjernen i når vi ser, hører, føler og tenker? Alzheimers sykdom som rammer mange, vet vi i dag en hel del om, blant annet om riskofaktorer og hvordan sykdommen rammer hjernen. Men enkelt sagt har ingen peiling på hvorfor sykdommen oppstår, hva som er årsaken til at noen rammes og ikke andre.

Nye store gjennombrudd i forståelsen av hvordan hjernen vår virker kan forandre mye. I dagens VG omtales noen mulige tema for nye gjennombrudd som følge av «Moser-effekten»: Alzheimer, psykiske lidelser, epilepsi og Parkinsons sykdom. Dette er sykdommer som berører svært mange mennesker. Alzheimer og andre demens sykdommer rammer flere titalls millioner på verdensbasis, og uten nye gjennombrudd når det gjelder forebygging og behandling vil antallet som får demens kunne fordobles de neste tiårene.

Aldri tidligere har noen fra Norge vunnet Nobelprisen i medisin, en pris som henger svært høyt internasjonalt. Nåløyet er trangt. 380 kandidater ble nominert til årets Nobelpris i medisin. Bak hver eneste nominasjon var helt sikkert gode argumenter framført av verdens fremste medisinske eksperter. 50 professorer ved Karolinska Institutet utgjør Nobelforsamlingen som velger ut prisvinneren.

Om man ser på lista over prisvinnere gjennom de 114 årene, er det de store menneskelige landevinningene innen vitenskap som er verdsatt, sier Göran Hansson, sekretær for Nobelkomiteen for medisin til Universitetsavisa.

I 1991 satt to doktorgradssitipendiater i et bomberom i Trondheim og begynte å forske på rotter. I dag mottar de Nobelprisen i medisin.  Heldigvis så Forskningsrådet og andre at dette var framtidsrettet og viktig forskning, og valgte å satse. Det lønte seg. Nå har vi fått grunnlaget for å forstå mer av hjernens funksjon, noe som er helt vesentlig for å kunne finne ut hva som skjer når den ikke fungerer.

I år har Nasjonalforeningen for folkehelsen formidlet til sammen 67 millioner til forskning. 36 millioner var fra TV-aksjonen 2013 og ble besluttet fordelt via vårt nye Demensforskningsprogram. Dette skal bidra til økt forskning på årsaker til Alzheimer og andre demenssykdommer. En god del av forskningspengene vi samler inn går til doktorgradstipendiater innen hjerte og karsykdom og demens. Jeg kommer til å tenke på Moser og Moser neste gang jeg hilser på årets nye stipendiater. Hvem vet hvor langt noen av dem kan nå?

Varme gratulasjoner til de tre Nobelprisvinnerne i medisin!