Stikkord

, , ,

a heart made of vegetables. healthy eatingEtter årets store spisehøytid er mange av oss motiverte for hverdager med et mer framtidsrettet kosthold. Spørsmålet som da melder seg er hva i all verden vi skal spise.

Følger vi statens råd går det oss ille, i følge Foreningen Kostreform for bedre helse. Til Dagbladet denne uka sa lederen av forumet lege Erik Hexeberg at «statens kostråd gjør folk syke». Rådene er ikke vitenskapelige nok og bygger på «fettfobi» og«karbohydratfanatisme» hevdet han med en språkbruk som ikke akkurat virker reinspikka vitenskapelig.

Debatt er bra. Ny kunnskap drives framover ved at det stilles spørsmål ved «vedtatte» sannheter. Og ofte bidrar ny forskning til at vi må reorientere oss.  Derfor er det klokt av avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet når hun sier til Dagbladet at «..vi (er) ydmyke overfor at det fortsatt er mye vi ikke vet og at vi reviderer anbefalingene når ny kunnskap tilsier det.»

Ydmykhet ser derimot ikke ut til å være noen verdsatt dyd hos Kostreform for bedre helse. Fete råd gis uten forbehold: «Spis smør, fløte og seterrømme». Er det så skråsikkert at det er bra for alle da? Er det likegyldig hvilke menger vi snakker om? Og forutsetter det ikke at vi også følger rådene om lite karbohydrater? Det er ikke bare enkelt å praktisere med våre mattradisjoner hvor brødskiver er en viktig ingrediens.

Siste ord om smør og melk er nok ikke sagt. I fjor dukket det opp en ny omfattende kunnskapsgjennomgang av forholdet mellom inntak av melkefett, overvekt og hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningen for folkehelsens egen styreleder, professor emeritus Dag Thelle, uttalte seg til Aftenposten 5.november og sa at:

– Jeg tror vi kommer til å måtte nyansere de norske kostholdsrådene, for å si det veldig forsiktig og diplomatisk. Det burde fremkomme at noe melkefett er greit.

Hvor omfattende endringene av de statlige rådene kan komme til å bli, er for tidlig å si. Dette er jeg sikker på at Helsedirektoratet vil ha en god og grundig vurdering av. I mellomtiden virker det lite risikabelt å fortsette å være forsiktig med smøret.

Om formålet til Kostreform virkelig er å hjelpe folk til bedre helse, bør konfliktnivået jekkes ned noen hakk. Når budskapet settes såpass på spissen som i Dagblad-oppslaget, er det lett å mistenke at det har har sammenheng med at Hexeberg også har kommersielle interesser i salg av konsultasjoner,  kurs og kokebøker om lavkarbokost.

Det kunne med fordel fokuseres mer på hva Kostreform for bedre helse og Helsedirektoratet faktisk er enige om.  Det er svært mye tross alt. Det er full enighet om at vi bør spise mer grønnsaker og fisk. Kun 15 % av befolkningen spiser nok grønnsaker (250 g om dagen) og bare 39 % spiser nok fisk. Mindre hvitt brød, sukker og salt er det også enighet om. På Hexebergklinikkens egen nettside gis dessuten følgende råd:

«Eventuelt litt grove kornprodukter, bønner, linser, potet og frukt for dem som tåler det.»

Ser en litt bak tabloidoverskriftene og det krasse utfallet mot de statlige kostrådene, er det altså enighet om en hel del råd som vi trygt kan følge.

Reklamer