Stikkord

,

COLOURBOX3281068Visste du at vi i Norge bruker tre ganger så mye penger på snop og brus enn på fisk? Om du kom som forbrukerjournalist fra det ytre rom, og så alt vannet vi omgir oss med, kunne du kanskje tenke at det var fordi fisk var billig i Norge. Men ved en nærmere kikk, er nok forklaringen heller at vi ikke spiser relativt lite fisk og temmelig mye snop. Det går fram av Helsedirektoratets rapport om utviklingen av kostholdet vårt i 2014. Fra 1960-1996 økte omsetningen av sjokolade og sukkervarer fra ca. 4 til 13 kilo årlig, og videre til 15 kilo i toppåret 2008.

Kostholdsstatistikk kan fortelle oss litt av hvert. Det sier litt om effekter av ny kunnskap og offentlige folkehelsetiltak. Vi spiser sunnere fett enn før, og sukkerforbruket går rette veien.

Andre endringer sier mye om velstandsutvikling og økonomi. Overalt i verden spiser rike mer kjøtt enn fattige. I følge Framtiden i våre hender spiser folk i i-landene i snitt 332 kcal fra kjøtt hver dag, mens snittet i u-landene er ca halvparten: 176 kcal/capita. Vi spiser veldig mye mer kjøtt enn for noen få ti år siden, uten at det er noen gevinst for verken helse eller miljø.

Utviklingen i potetspising som Helsedirektoratet trekker fram, illustrerer det Aftenposten nylig omtalte som en økende polarisering blant folk: Noen strekker seg stadig lengre i bestrebelsene på å være supersunne. En annen del av befolkningen spiser det de vil og lar det stå til.

Siden 70-tallet har vi mer en halvert forbruket av friske poteter. Til gjengjeld hiver vi i oss chips og pommes frites. Forbruket har blitt mangedoblet, og poteter til produksjon av slik potetprodukter utgjør nå over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå. Når kokte poteter ikke viser seg å være så megasunt som mødrene våre skulle ha det til, spiser vi like gjerne potetgull i stedet.

Noen av oss har nok sett at potetene ikke viste seg å leve opp til den næringsverdien som mødrene våre gjerne skulle ha det til. Poteter får ikke telle med når vi snakker om de viktige «fem om dagen». Selv om den har mer næring og vitaminer enn ris og pasta, mangler den det som gjør at frukt og grønnskaper ellers virker forebyggende mot sykdom og som gjør at vi bør sikre fem porsjoner om dagen. Men det forklarer ikke hvorfor vi spiser så mye av de knasende, fete og salte potetene.

Det er mange forhold som styrer matvanene våre. Pris en en ting, men vi bruker altså gladelig tre ganger mer penger på godis enn på fisk. Reklamen og de sterke økonomiske interessene bak de som ønsker å selge oss godteri, snop og brus forklarer nok mye. Det synes godt på statistikken at de lykkes bra. Vi hadde hatt veldig godt av mindre reklame.

Reklamer