Stikkord

, , ,

easter color eggs and rabbit on green grass under blue sky Jeg vokste opp i landlige omgivelser og hadde tidlig orden på at høner la egg, mens kaninene kom til verden som fiks, ferdige minikaniner. En dag var det besøk i nabolaget av et urbant barn som påsto hardnakket at kaniner la egg. Det er lett å skjønne hvor den ideen kom fra.

Høner kommer fra egg, eller omvendt, men hvor kommer påskeharen fra? Aftenposten filosoferer over dette i en artikkel denne uka. De refererer en teori om at den oppsto som misforståelse på grunn av et dårlig tegnet lam. Lammet er som kjent et langt mer opprinnelig påskesymbol. Verden er åpenbart i beit for gode kilder som kan fortelle hvorfor en eggdistribuerende hare er blitt et påskesymbol.

Wikipedia kan vi lese at den første som beskriver påskeharen er den tyske medisinprofessoren Georg Franck. I en artikkel i 1682 drøfter han de negative helsemessige konsekvensene av «den overdrevne eggspisingen» i forbindelse med påsken. Han skulle bare ha visst hvordan det utviklet seg!

Nordmenn skal i påsken sette til livs 20 millioner påskefigurer i marsipan og sjokolade, og rundt 25 millioner Kvikk Lunsj. Og vi skal spise påskeegg med mange hundre tonn med smågodt.

Men det er ikke skadelig å skeie ut i en gang i mellom. Det er når vi ikke gjør forskjell på helger, høytider og hverdager at vekta sniker seg oppover, og vi kan pådra oss livsstilssykdommer.

Jeg går ut fra at skikken professor Frank bekymret seg over gjaldt hønseegg. Jeg vet ikke hva han hadde i tankene, men nesten 300 år seinere ble mange bekymret over at eggspising kunne føre til høyt kolesterol. I dag er egg en av de matvarene som noen kaller supermat som vi bør spise mye av, mens de offisielle rådene er noe mer nyansert.

Danske DTU Fødevareinstituttet Afdeling for Ernæring utga rapporten «Ægs betydning for sundhed og sygdom» i 2011. De kom fram til: «Gennemgangen viser, at selv om æg indeholder meget kolesterol, vil et indtag på op til 7 æg/uge for den raske befolkning ikke føre til øget risiko for udvikling af hjerte-karsygdom».

(Til de av dere som ikke er stødige i dansk, kan det opplyses at «raske» ikke for eksempel dreier seg om tid på 60-meteren, men betyr friske. )

I de norske kostholdsrådene som kom i 2014 står det ikke noe om egg. Det er trolig fordi norske myndigheter er mer opptatt av det totale inntaket av kolesterol og mettet fett slik at det ikke blir så viktig å fokusere på inntaket av egg.

Men konklusjonen er at så lenge man ikke har høyt kolesterol, kan man fint spise et egg om dagen, enten det er påske eller ikke.

God påske!

Reklamer