Stikkord

FolkehelsemeldingIngen enkelttiltak har større positiv effekt for folkehelsen enn å redusere røyking. For den enkelte som røyker øker risikoen for kreft, hjerte- og karsykdom og lungesykdom dramatisk. Mindre kjent er det nok at røyking også øker faren for demens. WHO skriver i en publikasjon at 14 % av alle Alzheimer tilfellene potensielt kan knyttes til tobakksbruk.

Mange har festet seg ved at et glass rødvin eller to kan være bra for hjertet.  Men forskning viser at dette bare gjelder en liten andel av befolkningen. Alkohol er fremdeles forbundet med helserisiko og omfattende folkehelseproblemer i tilknytning til sosiale forhold, vold og ulykker. Tydelige lover og forskrifter, høye avgifter og reklameforbud som holder forbruket av alkohol og tobakk nede, er av disse årsaker bærebjelker i norsk folkehelsepolitikk. Det veldig bra at dette ligger fast i regjeringens nye folkehelsemelding.

FrP har programfestet at en vil tillate reklame for alkohol og tobakk, oppheve vinmonopolet, la 18-åringer kjøpe sprit, senke avgiftene, myke opp røykeloven og øke taxfreekvotene. Dette er standpunkt som ingen andre partier deler, og som det nesten er vanskelig å tro på at Siv Jensen og co mener alvor med. Kan det tenkes at FrP kommer etter med mer helsebevisste holdninger?

Det viktigste nye i folkehelsepolitikken er en sterkere vektlegging av sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse, og av psykisk helse som et folkehelsetema i seg selv. Dette skal Bent Høie og regjeringen har mye ros for.

Det er mye bra tekning og gode helhetlige perspektiver i den nye folkehelsemeldingen, også knyttet til at vi ikke bare må legge til rette for å unngå sykdom, men også for at den enkelte skal kunne mestre sine helseutfordringer. Men vi savner flere konkrete, befolkningsrettede tiltak. Regjeringen er opptatt av at det skal bli lettere å ta valg. Men mer burde også gjøres slik at vi kan få bedre helse uten å måtte ta valg dagen lang. Hvis vi mener at det er viktig å få redusert inntak av salt for eksempel – hvorfor kunne det ikke være en regel for saltinnhold i brød som produsentene måtte overholde?

Skal vi nå målet om 25 % reduksjon i for tidlig død innen 2025 slik målet er, må risikoen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme reduseres betydelig. Hvis det var politisk vilje til det, kunne det gjøres flere tiltak som kunne komme alle til gode uavhengig av den enkeltes bevisste valg. For eksempel kunne mer gjøres i barnehage og skole gjennom å tilby sunn mat og mer fysisk aktivitet. Det ville bidra sterkt til å viske ut de sosiale forskjellene i helse, og gi alle et bedre utgangspunkt for helsa seinere i livet. To konkrete eksempler på hva som kunne gjøres om det var vilje til det: Hvorfor styre med å få flere til å velge å abonnere på frukt og grønt i skolen (bare 11% abonnerte høsten 2014) i stedet for å kjøpe inn for alle, og dele ut slik vi var i gang med for ungdomsskoleelevene inntil i fjor? Når vi allerede vet at 60 minutters fysisk aktivitet vil gi barn en viktig helsegevinst, hvorfor ikke bare beslutte at de skal få tilbud om dette gjennom skolen? At det er mulig å få til er det allerede mange skoler som har vist.

PS! Helsedepartementet kalt meldingen «Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter». I 2006 het en stortingsmelding om omsorg «Mestring – Muligheter – Mening» og i 2011 kom stortingsmeldingen Motivasjon – mestring – muligheter» om ungdomsskolen. Hendige begreper både for de rødgrønne og de blå åpenbart!