thumb_COLOURBOX1640141Denne uka har Helse- og omsorgskomiteen sendt fra seg en omfangsrik innstilling til regjeringens folkehelsemelding. Komiteen har samvittighetsfullt tråklet seg gjennom alt som kan tenkes å ha relevans for folkehelsen. Riktignok har de verken skrevet om satsing på skogsbilveier eller integrering av flyktninger som var tema i regjeringens pressemelding om folkehelsetiltak i statsbudsjettet i høst. Men alt fra bedre tilrettelegging for soppsanking til mangelen på lærlinger i vannfaget er nevnt. Hele barnehagepolitikken er tatt opp – pris, bemanning, kompetanse og mangel på plasser. Lista over saksfelt som er nevnt er veldig lang. Og slik blir det vel når en forsøker å tenke helhetlig, som jo selvsagt er positivt. Helsa påvirkes av vår totale livssituasjon og posisjon i samfunnet. Spørsmålet er om innsatsen blir målrettet nok når alt skal behandles på en gang.

Partiene i Norge står sammen om noen svært viktige prinsipper for folkehelsepolitikken: «Komiteen mener vi ikke kan få understreket nok at de viktigste tiltakene vi gjør for å fremme folkehelsen er gode universelle tiltak rettet mot hele befolkningen…» Det er en viktig erkjennelse.

Målene er partiene også enige om. De er ambisiøse, konkrete og målbare. Blant annet skal Norge være blant de tre landene i verden med lengst forventet levealder og at vi skal redusere for tidlig død (i Norge definert som før 75år) av ikkesmittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.

Om det er full enighet om mål og prinsipper, er det langt mer variabelt når det gjelder virkemidler og tiltak. Senterpartiets representant skriver i innstillingen at vi ikke kommer til å nå målet om 25 % reduksjon i tidlig død og sykdom uten en mer målrettet innsats. Det kan være en betimelig problemstilling.

Opposisjonspartiene i Stortinget har fremmet hele 43 forslag i innstillingen. Men bare ett nytt forslag ser ut til å bli vedtatt når forslagene skal stemmes over. Det er forslaget om en ny handlingsplan for sunnere kosthold som en samlet komite står bak. Her noterer vi et gjennomslag for NCD-alliansen (LHL, Diabetesforbundet og Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen) som har etterlyst en slik ny, samlet satsing på kosthold. Helse og omsorgskomiteen sier også at «Målsettingene som settes i folkehelsemeldingen forutsetter at det treffes tiltak for bedret kosthold på befolkningsnivå.»

Når komiteen så sterkt understreker betydningen av universelle tiltak, er det rart at det ikke går an å skjære igjennom og bli enige om tiltak som uten tvil vil ha effekt og kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller: mer fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt i skolen. Alle ser ut til å egentlig være for dette, men det blir ikke noe flertall for statlige føringer.

Flere og flere kommuner satser nå på egenhånd på skolen som folkehelsearena. Blant andre fikk vi høre om Horten og Drammen på en konferanse som samlet over 200 skolefolk på Gardermoen denne uka. Ingen politikere var til stede der, og forklaringen ligger kanskje i at de skrev så blekket spruta på de mange gode intensjonene i innstillingen de nå har levert.

Reklamer