two cyclists relax biking, Norge

Denne uka var jeg på et internasjonalt møte hvor ett av temaene var nyheter fra farmasøytisk industri når det gjelder medisiner mot demens. Det er ikke mye å rope hurra for, for å si det rett ut. En del utprøvninger pågår, men ingen ser ut til å være i nærheten av en medisin som i løpet av overskuelig framtid kan komme i vanlig bruk, for eksempel mot Alzheimers sykdom.

– Vi er kunnskapsmessig der vi var i forhold til kreft for tjue år siden, var det en som sa. Derfor er det viktig at forskningsmiljøer, den farmasøytiske industrien og helsemyndigheter samarbeider, for å sikre at forskning og utprøvning kan fortsette i et høyt, og helst høyere, tempo.

Samtidig satt jeg og tenkte under møtet: Skal ikke noen snart begynne å snakke om at selv om det skjer sørgelig lite framgang når det gjelder utvikling av medisiner, kommer det jo stadig viktig forskningsnytt når det gjelder hva vi kan gjøre for å forebygge demens. Vi vet stadig mer om hvordan levevaner kan være med på å påvirke sykdomsutviklingen.

To viktige studier om dette er forholdsvis nylig publisert: Det danske ADEX-prosjektet, som viser at fysisk aktivitet kan dempe symptomene ved Alzheimers sykdom, og det finske FINGER-prosjektet. Det viser at ved å intervenere på flere områder samtidig – kosthold, senke blodtrykk og fysisk aktivitet, så bedres kognitiv funksjon hos personer som er i risikosonen for å utvikle demens.

Uansett, og i påvente av medisiner, bør vi sette ut i system den kunnskapen som nå finnes om hvordan vi kan ta best mulig vare på hjernehelsen, både til friske og de som allerede har fått en demenssykdom. Gevinstene vil være store både for den enkelte og samfunnet.

Derfor er det også bra at forebygging er blitt et tema i helseministerens utkast til demensplan, som nettopp er sendt på en høringsrunde. Det har vært en av Nasjonalforeningen for folkehelsens kjepphester i våre innspill til planen, i tillegg til blant annet å insistere på at det var viktig å høre på de mest berørte når en ny demensplan skulle lages.

Planen er ute på høring til 2. september, så det er fortsatt mulig å få en enda bedre plan enn utkastet. Noe av det som bør styrkes i planen, er sterkere tiltak for å få kommunene til å bygge ut dag ktivitetstilbud til personer med demens. Det er dumt at vi må vente til 2020 før kommunene får en plikt til å ha slike tilbud. Med lovbestemmelsen så langt fram, og ingen endring i tilskuddsordningen som gjør at kommunene bare får dekket 30 prosent av sine utgifter, tror vi etableringen av dette viktige tilbudet fortsatt kommer til å skje i sneglefart.

Argumentene for å gi alle som har demens en rett til det dagaktivitetstilbudet de har behov for, er veldig sterke. Ikke minst hvis en utvikler slike tilbud i tråd med hva forskningen nå forteller oss om betydningen av systematisk satsing på fysisk aktivitet, kosthold osv. Andre argumenter er de pårørendes behov for avlastning, og behovene mennesker med demens har, på lik linje med alle andre, for å ha gode opplevelser og fellesskap.

PS! Nå blir det ferie her på bloggen noen uker. God sommer!