Stikkord

, , , ,

Dagaktivitetsilbud demensDet kan umulig være et mål at flest mulig av de eldre skal bo på sykehjem. Jeg er sikker på at ingen av partiene eller politikerne heller mener det. Når det er valgkamp kan det likevel høres slik ut. I de kjappe radio- og TV-debattene forsvinner nyansene lett, slik jeg syntes det ble i dagens debatt på NRK P2s politiske kvarter. Ofte blir det som kan tallfestes de dominerende temaene – hvor mange sykehjemsplasser den ene og andre har lovet, hvor mange årsverk den ene og andre har bevilget penger til osv. Dette er jo ikke uvesentlig, men det er mange andre tema som burde løftes fram. Hvilken kompetanse, holdninger og ambisjoner møtes de eldste, og ikke minst de som har demens med? (Over 80 prosent av beboere på sykehjem har demens.) Hvilket medisinsk tilbud gis? Hvordan sikrer vi at folk får være med å påvirke, og at de pårørende blir tatt med på råd? Etter samhandlingsreformen er det også blitt en problemstilling at folk sendes fra sykehus til sykehjem i tilstander som en tidligere ville forblitt på sykehuset med. Det er en utvikling som enten bør snus eller følges av en oppgradering av den medisinske kompetansen ved sykehjemmene.

Hvor mange sykehjemsplasser vi har, er ikke i seg selv noe godt mål på god eldreomsorg. For noen tiår siden bodde en høyere andel av de eldre på alders- eller sykehjem. Nedgangen kan skyldes at de eldste i dag er friskere, og/eller at hjemmetjenestene er bedre utbygd. I følge SSB øker andelen eldre som bor hjemme, samtidig som det er en svak nedgang i andelen av eldrebefolkningen som bruker hjemmetjenester. Dette kan bety et dårligere tilbud enn før, eller det kan bety at de eldre er friskere og har mindre behov for hjelp enn før. Gjennomsnittstall sier ikke så mye uten at vi ser nærmere på hvilke grupper av de eldre som trenger mer hjelp og hvem som klarer seg fint selv.

I stedet for å snakke om eldreomsorg generelt, kan det være nyttig å snakke om de konkrete sykdommene og funksjonsnedsettelsene som skaper omsorgsbehov, og skreddersy tilbud i forhold til dette. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, vet vi at mange ikke får den avlastningen og oppfølgingen i hverdagen som de har behov for. Før eller siden vil de som har demens trenge heldøgns pleie, men får vi bedre utbygde dagaktivitetstilbud kan det bidra til å utsette behovet for dette.

Det må være et klart mål at færre skal få behov for å bo på institusjon. Vi trenger økt innsats for å ta vare på eldres helse og forebygge sykdom. I regjeringens folkehelsemelding formidles fire råd for god alderdom: bruk hodet, beveg deg, vær sosial og spis sunt. Det er gode råd til den enkelte, men kan også være gode stikkord for politikerne når det gjelder hva de trenger å legge til rette for. Kommuner som legger opp til en aktiv innsats for å styrke eldres helse, vil både bidra til å spare folk for problemer og spare kommunebudsjettene for utgifter.

Kanskje vi burde slutte å snakke om eldreomsorg siden det er så lite klargjørende. Derimot trenger vi mer debatt om politikk for god alderdom. Den må ta høyde for at de eldre er minst like forskjellige som andre, og at vi både trenger tiltak som sikrer flere friske og selvstendige leveår og høy kvalitet i pleie og omsorgstilbudet mot livets sluttfase, inkludert trygghet for en verdig død.

PS!

I morgen slår vi et slag for en nyansert debatt om eldreomsorg med et eget arrangement under Arendalsuka.

Reklamer