Stikkord

, ,

Senior female friends laughing togetherDenne uka ble «Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015-2020)»lagt fram av helseministeren, KS og Frivillighet Norge. Det er gledelig å se at det legges opp til tilskuddsordninger for arbeid med besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen og til aktiviteter for seniorer og eldre. Det har vi lenge etterlyst. Om en mener at det er viktig med økt frivillig innsats i helse- og omsorgssektoren, bør myndighetene også være med på å betale for arbeidet med rekruttering og opplæring, motivasjon og veiledning. Frivillig arbeid er veldig billig, men ikke gratis! Det er få som engasjerer seg i frivillig arbeid for å administrere.

Rekrutteringsarbeidet og frivillig aktivitet utformes best innenfor frivilliges egne arenaer. Derfor bør ikke kommunene bygge opp for frivillighetsadministrasjoner som tar jobben med å rekruttere frivillige, men heller samarbeide tett med organisasjonene om den frivillige innsatsen og bidra til å gi ressurser til det frivillige arbeidet.

Godt samspill mellom det offentlige og frivillige forutsetter at begge parter får gjøre det en er best på, og det som ligger til vår rolle. Derfor stusser jeg litt over tiltak nummer 5 i strategien, «Aktiviteter tilrettelagt for eldre». Her nevnes gågrupper, seniordans og andre sosiale aktiviteter, som kan bidra til å fremme aktivitet og redusere ensomhet. Flotte aktiviteter, men så står det at ansvaret for tiltaket er lagt til Helse- og omsorgsdepartementet. En kan si mye fint om embetsverket, men jeg tror nok våre lokallag lett vil slå dem når det gjelder å arrangere gågrupper og seniordans. Men vi vil gjerne ha litt støtte til å kunne får til enda mer av dette.

Hva skal frivillige gjøre innen helse- og omsorgssektoren i årene framover? Det er et viktig spørsmål som besvares indirekte i strategien. Det som pekes ut er særlig innsats mot ensomhet og for fysisk aktivitet. Det er midt i blinken for frivillig innsats. Lykkes vi bedre med å inkludere flere i gode felleskap og fysisk aktivitet, vil det redusere belastningen på helse- og omsorgstjenestene i framtida. I vårt velferdssamfunn må frivillige oppleve at de er med på å tilføre noen ekstra, og ikke blir brukt til å dekke over manglende offentlig satsing. Frivillige må heller ikke settes i situasjoner hvor en påføres helsefaglig eller medisinsk ansvar. Med en fortsatt solid satsing på offentlige helse- og omsorgstjenester, i kombinasjon med tiltak som kan utløse mer medmenneskelig engasjement og frivillig innsats, kan vi møte morgendagens omsorgsutfordringer med håp om at vi ikke bare kan takle et økende antall eldre, men også takle det kvalitetsmessig bedre enn vi gjør i dag.