Stikkord

©PHOTOPQR/LA DEPECHE DU MIDI/XAVIER DE FENOYL ; ILLUSTRATION VIEILLESSE

Oslos ordfører går ut mot Arbeiderpartiets eldreomsorgsløfter i dagens Dagsavisen. Det er neppe Fabian Stang som har designet forsiden, men utsagnet «Er det egentlig så forferdelig om voksne barn skifter bleier på mor og far?» er utdypet i intervjuet.

Leser en intervjuet med Fabian Stang med litt velvilje, sier han både at kommunen skal legge mer vekt på rehabilitering og forhindre at eldre blir pleietrengende. Og han sier at kommunen vil bli mer åpen om feil og mangler ved sykehjemmene. Dette er bra. Men budskapet om at familiene må trå til for å kompensere for svakheter i hjemmetjenestene, burde han ha spart seg av respekt for alle de pårørende som allerede gjør en kjempeinnsats.

Jeg tror ingen er uenige i at familiene skal stille opp når noen har behov for omsorg. Og de stiller da også opp! Døtre, sønner og ektefeller flest gjør hva de kan for å stille opp og mange sliter seg ut. En undersøkelse viste at 6 av 10 pårørende til personer med demens er så utslitte at de kvalifiserer til psykiatriske diagnoser. Mange setter mye av livet sitt til side for å hjelpe, trygge, trøste, kle på, stelle og mate.

Det vanligste er å stille opp med omsorg i hjemmet. I dag er det bare de aller sykeste som kommer på sykehjem. Men det er ikke uvanlig at pårørende også gjør en stor innsats på sykehjemmene, for eksempel med å hjelpe til med mating.

Ingen av oss tror kommunen noen gang kan erstatte støtten, omsorgen og kjærligheten fra våre nærmeste. Medmenneskelighet får vi aldri nok av. Vi trenger gode naboer, frivillige hjelpere, vennlighet og varme fra folk vi møter. Det er derfor vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen driver kampanje for et «mer demensvennlig samfunn». Men godeste ordfører, akkurat bleieskift tror jeg de aller fleste vil slippe, både de som trenger bleie og deres sønner og døtre.

Jeg ønsker en offentlig eldreomsorg som kan avlaste familiene, slik at de kan ha energi og overskudd til å gjøre livet for dem som trenger omsorg så bra som mulig. Om jeg blir pleietrengende, vil jeg ikke at barna mine skal måtte skifte bleie på meg. Det vil jeg ha profesjonelle til å hjelpe meg med. Og jeg vil helst slippe å ha 20-30 forskjellige mennesker til å håndtere mine intime saker i løpet av en måned.

Hvis jeg får demens og diverse andre problemer, vil jeg helt sikkert trenge mye innsats fra barna mine. De kommer sikkert til å stille opp. Men jeg vil ikke at de må sette livene sine på vent for meg, og slite seg ut fordi de har så mye styr med mamma på sine gamle dager. I stedet vil jeg betale min skatt med glede, gjerne også litt eiendomsskatt, slik at vi kan få hjelp av kommunen til mye av stellet og slik at jeg og barna mine kan bruke tiden sammen på det som er hyggelig og ikke på bleieskift.

Reklamer