Stikkord

Bramble or blackberry cool summer drink or alcoholic coctail

Hvordan har regjeringen kommet fram til at det er verdt å bruke ca 20 millioner kroner på å redusere prisen på «saft og sirup som er basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker»? Utgangspunktet var et spørsmål fra Stortinget i vår om hvordan «en brusavgift ville slå ut i et folkehelseperspektiv».  Bestillingen var kanskje ikke helt god.

Nå ser den ut til å ha ledet regjeringen og avgiftssystemet ut på bærtur. Det stortinget burde spurt om, etter min mening, var om det lot seg gjøre å ha høyere avgift på brus med sukker enn brus uten sukker. Det behøver ikke å være noe viktig mål i seg selv å få folk til å drikke mer lettbrus, men det kunne være fornuftig å få flere til å velge lettbrus framfor brus med sukker.

I stedet har regjeringen hengt seg opp i skillet mellom drikke med eller uten kullsyre, og argumenterer for at dette umulig kan være noe viktig skille i verden. Det er i og for seg riktig. Men hvordan kom regjeringen derfra til å velge en halvering av avgiftssatsen på saft og sirup uten tilsatt sukker? Varer som altså kan inneholde mye sukker. «Et avgiftsmessig skille i favør av saft og sirup uten tilsatt sukker vil stimulere til økt forbruk av slike produkter» kan vi lese i statsbudsjettet. Når ble dette en del av myndighetenes kostholdspolitikk?

Mange undervurderer hvor mye sukker det er i fruktsaft. Myndighetenes mål er vi reduserer inntaket av sukkerholdig drikke og i større grad velger vann som tørstedrikke. Da gir det et veldig merkelig signal å gå til en betydelig avgiftsreduksjon på ting som kan inne holde mye sukker, selv om det ikke er tilsatt.

Regjeringen skal ha ros for i prinsippet å være åpen for å ta i bruk avgiftssystemet for å påvirke kostholdet vårt. Det er et framskritt. Men det er ikke et virkemiddel som har noen hensikt om det brukes i «hytt og pine». Synes vi folk burde drikke mindre sukker, gir det liten mening å redusere avgiftene på sukkerholdig drikke. Da burde man heller sørge for at det koster litt ekstra å velge sukkerholdig.

Finansdepartementet understreker i statsbudsjettet at det er svært usikkert hva endringen koster, men anslår altså at det koster 20 millioner i 2016 og deretter 25 millioner årlig. Og helsegevinsten er altså minst like usikker.

20-25 millioner er ingen stor sum på et norsk statsbudsjett, men likevel en betydelig slump penger. Det er for eksempel fem ganger mer enn det som nå er satt av til Helsedirektoratets antisnuskampanje. En kampanje som også kommer i et litt pussig lys gjennom statsbudsjettets avgiftsopplegg. I budsjettet ser det ut til at snusavgiften vil bli redusert neste år. Mens prisstigningen er beregnet til 2,5 prosent, skal snusavgiften bare opp med 2. Annen tobakksavgift skal økes med 2,5 prosent. Med den snusepidemien vi har blant ungdom i Norge, er dette også et dårlig signal.

Reklamer