Stikkord

, , ,

.

.

For en tid siden hørte jeg et foredrag om utviklingen i pensjonsutgifter i det norske arbeidslivet. Foredragsholderen påsto at pensjonsutgiftene ikke bare øker fordi vi blir flere eldre, men også fordi «vi blir sykere og sykere her til lands». Det er en påstand som jeg har tygget en del på. Kan det være riktig? På hundre år har forventet levealder for nordmenn økt med rundt 30 år. Hvordan kan vi både leve stadig lengre og få flere syke?

Det blir feil å skape inntrykk av at vi er en befolkning i helsemessig tilbakegang. Men dessverre er det ikke direkte feil å si at det også blir flere syke. For den medisinske utviklingen har ikke bare gitt oss bedre helse, men også ført til at mange flere overlever sykdommer uten å bli helt friske. Dermed lever mange med kroniske sykdommer.

Ingen har helt sikre oppskrifter på et langt og friskt liv. Nettet byr på mange historier om verdens eldste mennesker og hva som er deres oppskrifter. De ligner ikke alltid på de rådene vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen er med og sprer! Hør for eksempel hva 116 år gamle Susannah Mushatt Jones anbefaler: Mye søvn og bacon til frokost. Den amerikanske 100-åringen Pauline Spagnola har blitt en klikkvinner på nettet med rådet «drikk mye sprit». Mens skotske Jessie Gallan på 109 anbefaler å starte dagen med et smil, spise grøt til frokost og å holde seg unna menn.

I virkeligheten er nok disse damenes gener viktigere enn både bacon, sprit og grøt.

Om det ikke finnes oppskrifter som kan garantere deg mot uheldige gener, ulykker, tilfeldigheter og annet som gjør at livet kan være temmelig urettferdig, så finnes det heldigvis mye kunnskap i dag om hvordan vi kan beskytte og fremme helsa.

Det er flere faktorer bak den fantastiske utviklingen i forventet levealder. Det at vi har fått kunnskap om å forebygge sykdom har betydd mye. Ikke minst når det gjelder hjerte- og karsykdom. Mye har også skjedd når det gjelder å behandle disse sykdommene slik at mange flere overlever. I følge siste rapport fra Folkehelseinstituttet er hjerte- og karsykdommene fremdeles den viktigste dødsårsaken i Norge, men heldigvis er det en helt annen situasjon i dag enn for få tiår siden når det gjelder antallet som dør tidlig.

Antallet mennesker som dør av demens er økende. Men demens fører også til at mange av dem som oppnår en høy alder, også lever med alvorlig, kronisk sykdom. En av de store forskningsoppgavene i vår tid er å finne fram til effektive måter å forebygge demens på. Effektive medisiner som kan kurere demens ser ut til å la vente på seg, mens mye spennende skjer når det gjelder kunnskap om forebygging. Det gjelder både kunnskap om sammenhengen mellom levevaner og demens, og det gjelder forskning på tidlig diagnostisering og mulighetene for å utvikle forebyggende medisiner. Om noen år kan det kanskje bli vanlig å ta forebyggende medisiner mot demens, på samme måte som vi tar forebyggende medisiner mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol for å beskytte hjertehelsa.

Det er ikke så mange tiår siden vi viste langt mindre om mekanismene rundt hjertesykdom. Forskning har brakt store framskritt på det området, og kan gi oss framskritt også i bekjempelse av Alzheimer og andre demenssykdommer. Målet vårt må være at vi ikke bare skal leve lenge, men også får flere friske leveår.

Reklamer