Stikkord

, , , , , ,

Dertursom du stadig renner hodet i veggen, er det på tide å se seg om etter døra. Denne oppfordringen går herved til de som tar beslutninger om den statlige støtten til dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Det har utviklet seg til en ny norsk adventstradisjon: Like sikkert som julegranene tennes, kommer forslaget fra regjeringen om å inndra penger som skulle vært brukt til å etablere dagaktivitetstilbud for personer med demens.

I 2015 melder regjeringen at 25 millioner kroner til dette formålet er ubrukt, og foreslår at dette brukes til andre formål. Helse- og omsorgskomiteen har sagt seg enig. 2015 er det fjerde året hvor kommunene kan søke på disse midlene. Da virker det ikke lenger som noen god forklaring at støtteordningen er ny, slik regjeringspartiene hevder i stortingsinnstillingen.

Tiltak som verken er lovfestet eller fullfinansiert av staten, kommer som regel langt ned på lista når rådmennene i kommunene skal gi sine budsjettanbefalinger til de folkevalgte. Og må det spares i kommunene, kommer slike tiltak på topp om rådmennene må foreslå kutt. Manglende lovfesting og lav tilskuddsandel er nok en sannsynlig forklaring på hvorfor kommunene ikke i større grad vil ha disse pengene.

Når alle er enige om at dette er viktige tilbud, og det til og med er en såpass sterk vilje til å bruke penger på det, hvorfor i all verden gjøres ikke mer for å få fortgang i å bygge ut dette viktige tilbudet?

Det må bli en lovfesting av tilbud om dagaktivitetstilbud. Og lovbestemmelsen må bli slik at alle som har behov for det får et tilbud. Det er bra at det er enstemmig vedtatt i Stortinget at det skal komme en slik lov, men når det er skjøvet fram til 2020 er det ensbetydende med aksept for at dette ikke blir prioritert i kommunene de nærmeste årene.

Hva vet vi om behovet i dag? Det vi vet er at minst 78 000 mennesker i Norge har demens. De fleste bor hjemme. Bare 17 prosent har i dag et dagaktivitetstilbud. Helseministeren har anslått at det er behov for minst 9 200 flere plasser, eller et tilbud til rundt 23 000 mennesker. De som ikke har et slikt tilbud går glipp av de mulighetene dette kan gi, for å sikre et sosialt og aktivt liv, få fysisk aktivitet og gode måltider i fellesskap med andre. Pårørende går glipp av den viktige avlastningen et dagaktivitetstilbud kan være. Særlig viktig er det for de ektefellene som er i arbeid når deres kjære får demens, og det er faktisk ganske mange.

Det er godt å se at helse- og omsorgskomiteen er opptatt av dagaktivitetstilbud og annet som er viktig for god demensomsorg. Det går tydelig fram i budsjettinnstillingen for 2016. Opposisjonen signaliserer utålmodighet, og Senterpartiet og KrF foreslår konkret å øke andelen som kommunene skal få dekket til dagaktivitetstilbud. I påvente av en lovfesting, ville det trolig være effektivt om kommunene i det minste kunne få dekket mer enn 30 prosent av kostnadene.

2016 er rett rundt hjørnet, et nytt budsjettår og nye muligheter. Vi får håpe helseministeren gjør 2016 til det året hvor det ble slutt på den håpløse adventskikken med å omdisponere penger som skulle vært brukt til å skape bedre hverdager for mennesker med demens og deres pårørende.

Reklamer