Stikkord

,

Heap of sea salt and peppercornBrusprodusenter måtte for noen år siden omdøpe sitronbrus til brus med sitronsmak siden det ikke egentlig var sitron i brusen. Gilde endret navn på sine røkte kjøttpølser da NRKs Forbrukerinspektører avslørte at pølsene aldri ble røkt, men dusjet med flytende røykaroma. Nå har TV2s Matkontrollen funnet ut at om peprer maten med sitronpepper, så er det egentlig salte du gjør. Enkelte sitronpepper  inneholder nemlig hele 41 % salt og så lite som 28 % pepper. Talsperson for Santa Maria Norge, Stian Hvaal Møller kommenterer til dette at produktene deres er tydelig merket med hvor mye salt som er inkludert. Jeg synes herr Hvaal Møller kan dra dit pepperen gror med den forklaringen! Når det står pepper med store bokstaver på framsiden av en boks, skal du jo være bra mye helsefrik om du kommer på å sjekke saltinnholdet.

I en kommentar til TV2 sak sier Anne-Pia Lødemel i Mattilsynet at «.. hvis andelen salt er uventet høyt, bør virksomheten vurdere å gi produktet en annen betegnelse enn sitronpepper». Kunne ikke dette vært litt tydeligere regulert så vi slapp å lese det som står med små bokstaver for å sjekke om vi blir lurt av det som står med store? Sitronpepper er kanskje ikke den verste kilden når det gjelder å få i oss store mengder salt, men det er irriterende at det skal være lov å villede forbrukerne.

Denne uka arrangeres for tiende gang en internasjonal kampanje for å gjøre folk mer oppmerksomme på helsefarene som er forbundet med å spise for mye salt. Kampanjen «World action on Salt & Health»retter seg spesielt mot nettopp saltet som finnes i mange matvarer vi ikke tenker på som salte.

I Norge er det anslått at vi spiser omtrent dobbelt så mye salt som vi burde. Det er tydeligvis komplisert å forklare hvordan for mye salt virker i kroppen, men det er godt dokumentert at høyt saltinntak øker faren for høyt blodtrykk noe som gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Om en er frisk og ikke har noe blodtrykkproblem, kan det likevel være lurt å skaffe seg spisevaner som ikke øker denne risikoen.

Gjennom «Saltpartnerskapet» har en rekke bedrifter og organisasjoner gått sammen med Helsedirektoratet om å arbeide for å redusere saltinntaket. Første mål er en reduksjon på 15 % innen 2018. Den viktigste jobben her må matvarebransjen ta seg av for en stor andel av saltet vi får i oss kommer gjennom ferdigmat. Når saltmengden reduseres over tid vil vi venne oss til mindre saltsmak.

Et godt alternativ til å finlese innholdsfortegnelser, er å se etter nøkkelhullmerket. Det settes bare på matvarer som har et akseptabelt saltinnhold. Du må heller ikke komme på den tanken å forsøke å kutte helt ut salt, for noe salt må kroppen ha.

Reklamer