Stikkord

, , ,

COLOURBOX6178728Kan det føres en fornuftig debatt om smågodt? Setningen skurrer. Fornuft og smågodt tilhører hver sin verden, litt som fornuft og følelser ofte gjør. Det er ingen fornuftige grunner til å tygge i seg bortimot rent sukker. Det gir energi vi lagrer som fett om vi ikke holder høy nok aktivitet til å brenne unna. Men sukker gjør noe med følelsene våre. Det er en kjent sak for de fleste av oss. Sukker sender signaler til hjernen som gjør at dopamin blir frigitt, et stoff som gir oss en oppstemt følelse. Så det er ikke rart at søtt frister.

Den siste uka har blant andre VG hatt saker om priskrig mellom matvarekjedene på godteri for å lokke til seg påskehandlende. Noen kritiske røster har tillatt seg å si at priser som framkaller hamstring av snop ikke er særlig bra for oss. Det kan vel tenkes bedre anledninger for å snakke om sunt kosthold og mindre søtspising enn akkurat tiden før påske. Vi kan trygt feire høytidene med god mat og kos, og vi trenger av og til og sette fornuften til side. Men jeg synes det er bra at noen tør å påta seg å si stopp en halv: Skal påskeeggene virkelig dobles i størrelse annet hvert år?

Folk er forskjellige, så en bør være varsom med å moralisere over hvor lett eller vanskelig det er for andre å gå forbi godteritilbudene. I VG sist fredag skriver Kristian Fjellanger, kjent for boka «Mitt liv som tjukkas» at han synes det er ganske lett, og han synes ikke noe om dette «prisgnålet». Han tror ikke vi oppnår at folk spiser så sunt og beveger seg nok gjennom «.. å moralisere så kraftig rundt smågodt. Det oppnår man bedre med fornuftig, balansert og målrettet informasjon.» Informasjon kan nok virke, ellers hadde vi jo ikke hatt reklame. Men noe som virkelig ser ut til å påvirke forbruket vårt er jo pris, og da særlig det å ha høye prises på ting vi bør kjøpe lite av.

Helseminister Høie unngikk å kritisere billigsalget på smågodt da Bergens Tidene intervjuet han. Jeg forstår godt at han ikke har lyst til å gå rundt som en vandrende pekefinger, men jeg synes faktisk han er litt feig når han svarer at han ikke vil mene noe om lave priser, men bare at han vil arbeide for få matprodusenter til å redusere sukkerinnholdet i mat. Gjennomsnittsnordmannen spiser 28 kilo sukker i året. I snitt drikker vi 55 liter brus og spiser 14 kg godteri i året. Svenskehandelen kommer i tillegg til dette. Så det er ikke maten som er vårt største sukkerproblem.

Jeg skal innrømme at for meg faller det naturlig å være på den liberale siden i slike debatter. Jeg er enig i  at folk lukker ørene når noe oppleves som mas og gnål. Men vi må jo kunne snakke om det problemet det faktisk er om vi venne oss til et veldig utvidet «av og til»-begrep og til at kosen skal komme i stadig større «supersize»-utgaver? Moralisering er jeg enig i at det kommer lite godt ut av. Men er det ikke nettopp å satse på moralen en gjør om en sier at «det bare er å gå forbi tilbudene, for det gjør flinke jeg»? Alternativet til moralisering overfor den enkelte, er å bruke virkemidler som gir oss alle en liten dytt eller litt drahjelp til å gjøre det som er bra for oss – uten at vi behøver å tenke så veldig mye på det. Pris er et bra virkemiddel i så måte.