Stikkord

,

COLOURBOX1271035Mennesker trenger fellesskap med andre mennesker. Noen er mer sosiale enn andre, men i det store og hele er det viktig for oss å føle tilhørighet og fellesskap med andre.

En amerikansk undersøkelse viste at sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lenge med 50 prosent. Forskerne konkluderer med at det å ha få venner, og ha lite kontakt med andre mennesker er like risikabelt som å røyke 15 sigaretter om dagen, å være en alkoholiker, å ikke trene eller å være overvektig.

Dette viser at det er tette sammenhenger mellom tynt sosialt nettverk og risikofaktorer for fysisk sykdom. Det er for eksempel også påvist sammenheng mellom ensomhet og høyt blodtrykk. Lite fellesskap med andre kan bidra til dårligere psykisk helse, men også til livsstil med risikofaktorer som røyking, overdreven bruk av alkohol, manglende mosjon og usunt kosthold.

Utenforskap er brukt som begrep i regjeringens folkehelsemelding. For kort tid siden kom en stortingsmelding med tittelen «Fra utenforskap til ny sjanse», og utenforskap var nylig tema for KS sin årlige konferanse for alle Norges ordførere.

Med blant annet økende arbeidsledighet, mange nyankomne flyktninger og unge som uføretrygdes som følge av psykiske problemer, er det mange som risikerer å ha lite nettverk. Om mange blir stående lenge utenfor arbeid eller utdanning, vil det koste dyrt, både for den enkelte og for samfunnet. Men dette handler også om helse og livskvalitet, ikke bare i psykisk forstand. Det har også relevans for bekjempelse av blant annet hjerte- og karsykdom og demens. For mange blir utenforskap til ensomhet.

En viktig folkehelseutfordring i Norge er sosial ulikhet i helse og levekår. En kunnskapsgjennomgang om sosial ulikhet i helse fra 2007, viste blant annet at de sosiale og økonomiske levekårenes innvirkning på helsa i mange tilfeller skyldes psykologiske mekanismer. Her nevnes risikofaktorer som «langvarig usikkerhet og engstelse, tapsopplevelser, lav selvfølelse, sosial isolasjon, opplevelse av maktesløshet og mangel på kontroll over arbeid og familiesituasjon».

Det å være med i en frivillig organisasjon kan gi tilgang til gode fellesskap og opplevelse av tilhørighet. Da er det tankevekkende at det også er sosial ulikhet i deltakelsen i frivillige organisasjoner, spesielt innen idrett, trim, kultur og fritid. Folk med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresentert i de aller fleste typer organisasjoner.

De frivillige organisasjonene må finne måter å nå ut til nye grupper, og diskutere hvordan vi kan legge til rette for at flere skal føle seg velkomne i organisasjonene. Og vi som jobber med folkehelse kan bli mer bevisst at gode fellesskap hvor folk får oppleve tilhørighet, mening, mestring og trygghet, i seg selv er helsefremmende.