Stikkord

, ,

Rainy day

Den norske sommeren er kort og svikefull. Hva får vi gjort med alle sommerdrømmene vi skapte gjennom vinteren? Flere sommersanger burde handle om regn. Møbelkataloger burde vise parasoller som paraply over kaffebordet mens det øser ned. Ukebladene burde ha flere motereportasjer om sommerregntøy. Landet vårt ligger jo temmelig fast her oppe mot Nordpolen, og likevel virker det som vi blir like overrasket hvert år over at klimaet vårt ikke er tropisk (og ikke bør bli det).

Om været er det som skuffer oss mest, er livet kanskje egentlig ganske bra. Eller kanskje er det regndråpene som får et helt beger av diverse skuffelser til å renne over?

For noen dager siden koste jeg meg med Herborg Kråkeviks time som sommergjest i NRK P2. Hun mente at «sommerhovmodikere» legger et tungt lykkepress på oss om sommeren, og at mens det har utviklet seg en slags konsensus om at jula kan være krevende med alle forventningene til familieidyll og glede, er det mindre forståelse om det er sommer og en ikke er glad. Det var kanskje en betimelig påminning.

Det bor mange lykkelige mennesker i Norge. I siste utgave av World Happiness Report er vi på fjerdeplass av 157 land. Men det er ikke rart vi synes det er deilig i Danmark, for danskene tar førsteplassen. Likevel er ingen av oss konstant lykkelige. Hadde så vært tilfelle, ville vi vel ikke hatt noe lykkebegrep. Kontrastene hjelper oss tross alt til å verdsette det som er bra.

Skuffelse og lykke henger sammen med forventninger. Er oppskriften bare å kjøre forventningene i bånn? Neppe, for vi trenger håp og optimisme også. «Lykkelige mennesker har en iboende tendens til optimisme og evne til å overse bagateller», skriver professor i psykologi Espen Røysamb ved Universitetet i Oslo i en artikkel hvor han lister opp forskningsbaserte kjennetegn på lykkelige mennesker. Det er en fin liste, ikke minst fordi de fleste av punktene er gratis.

Vi har vokst opp med bortimot en formaning om at «Vi skal ikkje sova burt sumarnatta». Men sangen har en melankolsk undertone og en dobbelt bunn. Aslaug Låstad Lygre skrev teksten på et tuberkulosesanatorium med syke og døende mennesker rundt seg. Selv ble hun bare 56 år, og trolig handler ikke sangen bare om sommeren, men at vi må bruke all tiden vår godt.

Det er dager en kunne tenke seg å forbli under dyna. Da kan det jo være en fordel at gradestokken ute viser soveromstemperatur, selv om kalenderen viser juli. Legg merke til at psykologiprofessoren skriver at «nok søvn» også er et lykkekjennetegn. Så har du ikke «vandret saman ute» til «fuglane lyfter veng» i sommer, så har du kanskje brukt tiden bra likevel.