Stikkord

,

VIEILLESSE   Tusen takk Nrk for den nydelige dokumentaren om St.Halvardshjemmet. Men NRK – hvor var Dagsrevyen da beslutningene om nedleggelsen ble tatt? Hvor var journalistene som kunne filleristet politikerne den gangen, slik en av de ansatte sa hun kunne ønske å gjøre?

Jeg kjenner ikke til beslutningsprosessen utover det som kommer fram i dokumentaren og i byråd Inga Marte Thorkildsens kronikk på NrK Ytring i går. Jeg vet ikke hvor mye som kunne blitt annerledes, men jeg vet at politikere kan påvirkes og at medieoppmerksomhet kan ha stor betydning. Ofte blir det bedre beslutninger om flere meninger, kritikk og forslag kommer fram. Derfor er det synd at det er først nå, mange måneder etter flyttingen at vi får vite hvordan dette foregikk. Var det andre sykehjem som kanskje var i dårligere forfatning som heller kunne vært tømt først? Kunne en brukt litt mer tid på prosessen slik at flere slapp å flytte? Var det riktig å sette hele gjengen av flotte ansatte på porten? Ikke vet jeg, men jeg kunne ønske den oppmerksomheten saken nå får, kunne kommet for et halvt år siden, så kunne vi hatt mer debatt om dette. Hvorfor ble det aldri en nyhetssak?

Jeg har googlet og finner ingenting annet enn en artikkel fra Aftenposten om at St.Halvardshjemmet og en rekke andre sykehjem skal legges ned – av i og for seg fornuftige grunner. Flere av oss burde fulgt opp og spurt hvordan beboerne skulle ivaretas og hvordan flytteprosessene skulle gjennomføres. Det burde vært snakket mer om hvor uvanlig det var å legge ned et helt sykehjem, flytte alle som bor der og ingen av de ansatte.

Det er ingen tvil om at ansvaret ligger hos politikerne. Men de får ikke gjort noen god jobb uten en aktiv offentlighet. En sak kan utredes opp og ned, men ofte vil argumenter endre seg i møtet med en mangefasettert virkelighet. Derfor trenger vi kritiske og pågående medier og vi trenger en økt bevissthet om hvordan dem med de svakeste stemmene kan komme til orde.

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver at dette er en sak å lære av. En lærdom bør være at sykehjemsbeboere ikke kan flyttes rundt som om det var en saueflokk som skulle skifte fjøs. En annen må vel være å ha en bedre dialog rundt hvilke sykehjem det haster mest med å få avviklet. Når verken pårørende, ansatte eller beboerne synes et bygg er for dårlig for å være sykehjem – er det da så sikkert at det er for dårlig? Kanskje et sykehjem kan ha kvaliteter som veier opp for mangler i tekniske standarder?

Det var vondt å se behandlingen både av ansatte og beboere ved St.Halvardshjemmet. Men også utrolig fint å se at et sykehjem faktisk kan oppleves som et hjem, og være fylt av varme og glede. Her var det omtanke i det små, og vilje til å satse litt stort på opplevelser. Herlig å se hvordan dansefoten gikk i filttøfler og støttestrømper da selveste «Elvis» kom på besøk.

Jeg håper beboerne fikk det bra dit de kom, og møter nye flinke ansatte som møter dem med omsorg, kjærlighet, engasjement og kompetanse. Jeg håper de føler seg verdsatt. Hallo journalister – hvem av dere skal dra å sjekke så vi får vite? Og hvem følger med på den neste sykehjemsflyttingen?