Stikkord

SyllingDenne uka har et flertall av de folkevalgte på Stortinget samlet seg om et forslag fra Senterpartiets Kjersti Toppe om en time fysisk aktivitet hver dag i skolen. Det har lenge vært god stemning for dette, men saken har stått i stampe i påvente av politisk vilje til å skjære igjennom. Det er historisk at et slikt vedtak fattes gjennom behandling i helse- og omsorgskomiteen og ikke utdanningskomiteen, og det er nytt at det er så konkret om hvordan regjeringen kan gjennomføre endringen. Men kanskje er det mest interessante politisk sett, at det tross alt er så bred enighet om behovet for mer fysisk aktivitet i skolen, og at en time om dagen er en god målsetting.

Debatten i dagens politisk kvarter på NRK P2 handlet ikke om «lekeskole» versus «kunnskapsskole», slik det ofte har utartet til når spørsmål om skolens ansvar for elevenes helse og trivsel har vært diskutert de siste årene. Uenigheten mellom Høyre på den ene siden og Krf og SV på den andre siden handlet mest om hvor detaljert politiske myndigheter skal styre innholdet i skolen. Det er en viktig og relevant debatt. Med læreplanreformen Kunnskapsløftet, gjennomført fra 2006, ble lærernes metodefrihet lagt sterk vekt på, dessuten deres frihet til å velge læremidler og frihet gjennom mindre detaljerte læreplaner enn før. Forslaget om å gjennomføre en times fysisk aktivitet innenfor dagens fag- og timefordeling kan oppfattes å legge sterkere føringer for hvordan lærerne skal legge opp timene og undervisningen enn hva de har i dag. Lærerne må ha et solid handlingsrom til å gjøre jobben sin tilpasset den enkelte klasse, og elevene de har ansvar for. Sånn må det være. Men det er også helt legitimt at myndighetene styrer en så viktig samfunnsinstitusjon som skolen.

Det legges rammer som sikrer elevene det kunnskapsfellesskapet vi ønsker å ha i vårt land, den kompetansen vi trenger, et godt læringsmiljø og grunnleggende felles rettigheter til en opplæring av høy kvalitet. Det er derfor ikke noe fundamentalt brudd med våre skolepolitiske tradisjoner at vårt øverste folkevalgte organ vil innføre en regel som gjør at skolene skjerper sin innsats for å passe på at elevene er tilstrekkelig fysisk aktive.

Stillesitting er i dag en av våre aller viktigste risikofaktorer for dårlig helse. Selv om de minste barna fortsatt leker mye fysisk, viser undersøkelser at aktivitetsnivået daler drastisk fram mot tenårene. Fysisk aktivitet er viktig for kropp og helse, men også for læring. Det er derfor ingen motsetning mellom aktivitet og læring. Lagt opp på den rette måten, vil fysisk aktivitet i timene ikke være en tidstyv. En del kommuner har allerede innført krav i sine skoler om en times fysisk aktivitet, og det er mange lærere som har gode erfaringer og kunnskap å dele om dette. Disse erfaringene burde kunne systematiseres og legges til grunn for veiledning om hvordan kravet om en times fysisk aktivitet kan oppfylles. Ask-basen er allerede en flott kilde.

Diskusjonen om fysisk aktivitet i skolen har gått lenge nok. Det er gjennomført gode forskningsprosjekter som både belyser effektene av fysisk aktivitet og som dokumenterer hvordan dette kan organiseres på en god måte. Helseargumentene for mer aktivitet er soleklare. Vedtaket fra helse- og omsorgskomiteen, som trolig vil få flertall når det behandles i Stortinget til uka, gir en tydelig marsjordre til kunnskapsministeren. Reglen om en times fysisk aktivitet burde kunne gjennomføres, for eksempel ved at skolen skal kunne dokumentere på hvilken måte de sikrer gjennomføring av kravet. Det vil være på samme måte som de i dag må vise at de har systemer for å gjennomføre fag- og timefordelingen og læreplanene. Skolene har mange eksakte krav å leve opp til, slik som minstetimetallet i grunnskolen på 7 894 timer. Alle fagene er regulert med et nøyaktig minstetimetall. Det er ingen som forventer at lærerne står med stoppeklokke eller millimetermål. Tilliten til lærernes arbeid og faglige skjønn vil være det viktigste, også ved gjennomføringen av det nye kravet til en times fysisk aktivitet daglig i skolen.