Stikkord

, ,

COLOURBOX6786729Livet virker ofte ganske urettferdig. Vi kjenner alle noen som har røkt og drukket med begge hender, og som likevel har levd lenge og vel. Dessuten kjenner vi alle noen som har gjort «alt rett», og likevel blitt hardt rammet av sykdom. Hvilke muligheter vi har til å mestre livene våre og lykkes med en sunn livsstil, er også ofte styrt av forhold vi ikke er dame- eller herre over. Derfor er det viktig at budskap om hva vi kan gjøre for å forebygge sykdom ikke framføres slik at noen påføres skyld og skam over å være syke. Dette må vi huske på også når vi skal snakke om forebygging av demens.

Fra før er demens noe mange synes det er vanskelig å fortelle om og noe som ofte omtales som byrde for samfunnet. Det aller siste mennesker med demens trenger, er at stein blir lagt til byrden ved at vi snakker som om demens er noe selvpåført. Slik må den kunnskapen vi har om risikofaktorer på befolkningsnivå ikke brukes mot enkeltmennesker.

Men det er godt «nytt» at forebygging nytter, også mot demens. En god oppsummering av kunnskapen om dette, finnes i rapporten til Lancet-kommisjonen for forebygging, behandling og omsorg for demens. Kommisjonen anbefaler innsats mot høyt blodtrykk og påvirkning av risikofaktorer som utdanning, trening, opprettholdelse av sosial aktivitet, røykereduksjon, behandling av hørselstap, depresjon, diabetes og fedme.

Målrettet forebygging kan utsette eller hindre en tredjedel av demenstilfellene i et befolkningsperspektiv, hevder kommisjonen. Både av hensyn til å spare den enkelte for sykdom og spare samfunnet, er det viktig at all kunnskap om hvordan vi kan forebygge demens i den generelle befolkningen tas i bruk og resulterer i godt folkehelsearbeid. Det er også viktig med kunnskapsformidling som gjør oss bedre i stand til å ta vare på egen helse. Men det viktig å huske på at vi oppnår mer når vi løfter i flokk og jobber sammen om folkehelsetiltak på et systemnivå som gir varig endring i praksis for folk flest enn når vi bare peker på den enkelte.

Under Arendalsuka hadde jeg anledning til å gi eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen noen innspill til hvordan regjeringen kan jobbe med forebygging av demens. Her er kortversjonen:

  1. Gjør bekjempelse av demens til et tydelig mål i folkehelsepolitikken, og bruk den kunnskapen som nå finnes.
  2. Sats videre på folkehelsearbeid i kommunene, men vær heller ikke redd for å bruke de harde virkemidlene som ligger i regulering og avgifter.
  3. Styrk forskning som kan gi framskritt når det gjelder diagnostisering, forebygging og behandling av demens.