Stikkord

, , , ,

Alzheimerdagen 2017; Inderøy; Nord-Trøndelag.

Alzheimerdagen 2017; Inderøy; Nord-Trøndelag.

Denne uka besøkte jeg Narvik demensforening. Her er rundt 40 aktivitetsvenner satt i sving av det driftige lokallaget. Jeg møtte ca halvparten av disse, og hørte om hvordan de jobber ved sykehjem og omsorgsboliger. De bruker ca en time hver uke på å lage liv og røre, synge, lese høyt, gå turer, spre glede.

–  Det er ikke alle som husker hvem jeg er, men de forbinder besøket med noe hyggelig, forteller en.

Aktivitetsvennene gjør en kjempejobb. Superildsjelene Guri og Anne Lise har vervet de fleste høres det ut som, og de gjør selv en innsats. Guri har nettopp mistet sin kjære hund, men tidligere var både hun og bikkja aktivitetsvenner på et sykehjem.

Seinere på dagen er det kulturkveld i Sjømannskirka. Det er stappfullt. Skravla går rundt bordene og demensforeningsdamene får god avsetning på loddsalget til inntekt for demensforskning. Flotte gevinster er samlet inn fra alle slags butikker og bedrifter i byen. Vakker cello- og klavermusikk åpner kveldens program. Så er det foredrag. Jeg skvetter når jeg hører at planen er 90 minutters foredrag om hvordan en kommuniserer med noen som har demens. Det er vel å utfordre folks tålmodighet litt i overkant mye? Men neida. Foredragsholderen er en psykiater som også viser seg å være en dyktig pedagog. Han forklarer om «luka i hjernen» som kan lukke seg og stenge for videre dialog når mennesker opplever å bli krenket eller utsatt for situasjoner en ikke mestrer. Og hvordan den kan åpne seg igjen når en blir møtt med forståelse og anerkjennelse, ros og komplimenter. Midt i er det beinstrekk og kaffepause. Forsamlingen er lydhøre og suger til seg kunnskap, kommer med gode spørsmål og deler erfaringene.

Fy søren, dette er virkelig bra folkeopplysning, tenker jeg. Så bra, så viktig. Så fint pakket inn og servert med kaffe og vafler.

Mer kultur. Narviks svar på Tom Waits entrer scenen, med kompanjong på bass.

Jeg får æren av å lede neste innslag som er  tildelingen av årets demenspris som demensforeningen skal dele ut. Hovedpersonen stakk på ferie før han visste noe om prisen, men det er et veldig godt valg av vinner! Finn Arne Haakonsen som får prisen, er sjef for en Coop Extrabutikk i Narvik. I området rundt butikken bor mange eldre og mange som har demens. Prisvinneren er usedvanlig hjelpsom og omtenksom. Når han ikke har sett en av sine faste kunder på en stund, så ringer han kommunens omsorgstjeneste for å si i fra. Han er et supert eksempel på det vi søker å oppnå gjennom kampanjen for et mer demensvennlig samfunn: at mennesker med demens skal bli møtt med forståelse og hjelpsomhet i sine daglige gjøremål.

Så er det loddtrekning, latter og glede, før Anne Lise runder av, presis klokka ni.

De får til det lille ekstra dette lokallaget, men ellers er Narvik demensforening representativt for mange slike foreninger rundt i Norge. De gjør en fantastisk jobb, sprer kunnskap, skaffer penger, skaffer frivillige som skaper liv og glede til mange, gir meningsfylte fritidsaktiviteter til medlemmene sine. De påvirker kommunepolitikerne. På vei fra Evenes diskuterer sjåfør (og likeperson) Inger Johanne og jeg hvordan kommunestyret kan påvirkes til å endre på de foreslåtte retningslinjer for brukerutvalgene ved sykehjemmene. Blant annet har administrasjonen foreslått at det skal holdes maks fire møter i året. Kvoteregulert brukermedvirkning der altså. Så hvis noe skjer og alle møtene er holdt, så skal sykehjemslederen kunne si – sorry, maks antall møter er nådd?

På den internasjonale Alzheimerdagen, som er i dag, sender jeg tusen gode tanker til alle som er berørt av demens og alle som gjør en viktig frivillig innsats, både i Narvik og i landet for øvrig. Dere trengs!