Snusepidemien

Stikkord

diabetes, folkehelse, hjerneslag, hjerteinfarkt, Røyk, snus, tobakk

Før i tida var snusere et særegent folkeslag. Det var folk som generelt ikke lot estetiske hensyn komme for mye i veien for dem. Røffe typer, flest menn og ofte fra Midt-Norge. Det siste kan belegges med statistikk. Nå finnes snus i delikate og hygieniske innpakninger, og alle slags folk går med snusleppe. Folkehelseinstituttet skriver i en fersk rapport at økningen i snusbruk er omfattende og «kan nærmest karakteriseres som epidemilignende.»

I følge rapporten ble 1815 tonn snus importert til Norge i 2013, så det er ikke småtteri som puttes inn under leppa til nordmenn. Grensehandelen kommer i tillegg. Over en halv million nordmenn brukte i 2013 snus (19 % menn og 7 % kvinner). Og ungdommene snuser mer enn voksne. I aldersgruppen 16‐24 år snuser 33 % av guttene og 23 % av jentene.

I forhold til røyking, er snusing langt mindre plagsomt for omgivelsene. Men flere bør bli klar over hvilke plager de risikerer å påføre seg selv. Plager er kanskje ikke rette ordet, for hovedbudskapet i Folkehelseinstituttet er alvorlig:

• Det er overbevisende holdepunkter for at bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen.
• Det er overbevisende holdepunkter for at et høyt forbruk av snus er forbundet med en økt risiko for diabetes mellitus type 2
• Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk kan føre til økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag
• Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel.

Det ser ut til at fakta ikke alltid biter så godt på ungdom. Det er så mange hensyn å ta, når det gjelder image og slikt. Et studium i dette kan finnes for eksempel i kommentarfeltene under en snusartikkel på www.ung.no. Mens artikkelen er klinkende klar på at det er skadelig å snuse, kommenterer mange at de synes det er en strålende vane og utveksler synspunkter på hvilket merke som er best.

Det har skjedd store positive endringer, når det gjelder ungdoms røykevaner. Her vet vi at det er kombinasjonen av kunnskap og virkemidler knyttet til pris og tilgjengelighet som har gitt resultater. Snusepidemien er et eksperiment med ungdoms helse. Folkehelseinstituttets rapport sier mye om risiko, men kan også gi oss en pekepinn på hvordan den vil slå ut. Det er kunnskap nok til å skjerpe innsatsen for å redusere snusbruken.

Reklamer

Helseminister Høie har lyttet!

Stikkord

dagaktivitetstilbud, demens, demensplan, eldre, folkehelse, helse, Helseminister, Nasjonalforeningen for folkehelsen, NRK, omsorg, pårørende, statsbudsjett

Denne uka kom en god nyhet fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Han vil starte arbeidet med en ny statlig demensplan, og han vil gjøre det i samarbeid med dem som er mest berørt. Dette har stått øverst på sakslista når vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har møtt folkevalgte de siste åra. Vi noterer en viktig seier, og legger merke til at Høie har lyttet godt til våre ønsker for hvordan den nye planen bør lages. Selvsagt er det innholdet som etter hvert vil avgjøre hvor fornøyde vi kommer til å være med planen, men beslutningen om en ny plan innebærer i seg selv flere viktige signaler.

For det første at helseministeren ser at vi ikke kan løse dagens eller morgendagens omsorgsoppgaver uten å adressere demens spesielt. Demens er en av de aller viktigste årsakene til behov for omsorg og pleie hos eldre, og dessuten en årsak til at mange mennesker får store omsorgsbehov også tidlig i livet. For det andre innebærer en statlig demensplan at det ikke skal overlates til kommunene alene å sørge for god demensomsorg. Det er behov for ekstra penger, kompetanse og felles standarder for å sikre et likeverdighet og godt tilbud i alle kommuner. For det tredje har helseministeren tatt innover seg at vi ikke får god politikk på dette området uten en tett dialog med dem som er mest berørt. Nasjonalforeningen for folkehelsen er invitert til å samarbeide om å utarbeide den nye planen, og vi har lovet å bidra til å organisere arbeidet med brukermedvirkning, slik at helseministeren får innspill fra personer med demens og deres pårørende. Gjennom møter med mange medlemmer av våre lokale demensforeninger og tillitsvalgte vet jeg at det er mye kunnskap, erfaring, og gode ideer å hente for helseministeren.

Noen viktige innspill har vi allerede gitt, og et par hovedkrav kom fram da nyheten ble presentert i NRK på tirsdag. Noe av det som haster mest, er å få bedre rutiner for å stille diagnose og en bedre oppfølging i den første tiden etter at diagnosen er stilt. Et annet hastepunkt er dagaktivitetstilbud som kan sikre meningsfylt innhold i hverdagene, fysisk og sosial aktivitet, og avlastning for pårørende. Når det gjelder dagtilbud bør ikke regjeringen vente til den nye demensplanen er ferdig før det settes fortgang i arbeidet. Etablering av dagtilbud i alle kommuner var et viktig mål i Demensplan 2015, og et mål som dessverre i liten grad er oppnådd. Helseministeren burde allerede nå i høst ha sørget for penger i statsbudsjett for 2015, slik at kommunene kan få fullfinansiert dagaktivitetstilbud, og ikke bare få dekket en andel som nå. Etter hvert bør det bli en rettighet for alle med demens å ha et slikt tilbud. Tilbudene må bli utviklet i samarbeid med brukerne, slik at alle kan få et innhold som passer dem. Dette blir helt sikkert et viktig tema når helsedepartementets demensplanskrivere skal ut og møte personer med demens og deres pårørende.

PS: På bildet er helseministeren i samtale med Finn Robin Sørlle som er en av dem som har demens, og som har hatt flere viktige informasjonsoppdrag for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Noe av det som opptar han er at mennesker med demens trenger å være i fysisk aktivitet.

Helsefarlig tålmodighet på Stortinget

Stikkord

aktivitet, En time fysisk aktivitet, folkehelse, helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, skole

Så har Stortinget igjen diskutert spørsmålet om en time fysisk aktivitet i skolen, og flertallet har konkludert med at vi venter og ser litt til om dette kanskje vil skje av seg selv.

Alle partiene er enige om at det er viktig. Sammen konkluderer Kirke- undervisnings- og forskningskomiteen i innstillingen med at det kan spares både liv og penger på mer fysisk aktivitet i befolkningen, og at det er bekymringsfullt at vi er blitt så stillesittende. Komiteen sier sogar at det nå bør settes «tydelige mål om fysisk aktivitet i skolen».

Skal vi våge å tro at saken tar noen museskritt framover? Kunnskapsministeren sier i hvert fall følgende i debatten 12. juni: «På spørsmålet om han vil sørge for at det er mulig med en time fysisk aktivitet hver dag, er svaret ja. Jeg mener det finnes veldig mange gode eksempler på skoler som får det til og gjør det.» («Han» er altså statsråden selv).

Med dette bekrefter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han gjerne ser at skolene finner måter som gjør at de oppnår en time fysisk aktivitet om dagen, og når han står i Stortinget og sier han vil «sørge for» innebærer det også et løfte om å arbeide aktivt med saken. Det merker vi oss.

Jeg har tidligere nevnt Sylling skole i Buskerud som eksempel, og vi har det flotte prosjektet «Daglig fysisk aktivitet i skulen» som skal prøves ut i Sogn og Fjordane kommende skoleår. Det er ingen tvil om at skoler og kommuner som vil, kan få til en time fysisk aktivitet innen dagens rammer. Problemet er at alt for få faktisk gjør dette i dag, og derfor er det nødvendig med en formell sikring av tilbudet. Det haster med å få til en endring av livsstilen til norske barn og unge, ellers vil vi se resultater av all stillesittingen i helsestatistikkene om noen år. Den grenseløse tålmodigheten hos regjeringspartiene og Venstre i denne saken går på helsa løs.

Vi sitter ikke stille mens vi venter på mer handlekraft fra Stortinget. Som frivillig organisasjon bidrar vi med konkrete tilbud om lavterskel trimtilbud for folk i alle aldre en rekke steder i Norge. Vi jobber også med holdninger og motivasjon. Sammen med Kreftforeningen, Diabetesforbundet og LHL har vi den siste tiden fått hjelp av Berlevåg Mannssangforening til å inspirere til måter å skaffe Dine 30 på – den livsviktige halvtimen med aktivitet om dagen som vi voksne anbefales.

PS! Skal du til Arendalsuka i august? Se her og kom på frokostmøte om temaet fysisk aktivitet i skolen.

 

 

Påskekos supersize

Stikkord

folkehelse, forebygging, helse, kosthold, matvarekjedene, Nasjonalforeningen for folkehelsen, påske, påskekos, sjokolade, smågodt, sukker, sunn, usunt

I går var jeg innom en butikk for å kjøpe påskeegg til et par små gjester vi er så heldige å få besøk av i påsken. Det var ikke bare 3 for 2 tilbud, men 3 var billigere enn 2. Dama bak disken sendte meg et mildt sagt lite anerkjennende blikk da jeg sa, «Takk, jeg trenger bare to». Jeg forsto raskt at jeg måtte bøye av og slenge på det tredje egget.

Episoden står i stil med det generelle snoptrykket som bygger seg opp nå før påske. Vår årvåkne ernæringsrådgiver Stine slo denne uka i bordet med en bunke annonser hun hadde funnet fra de store matvarekjedene. De overbyr hverandre nå med tilbud om billig påskekos. Vinneren er nede i 4.90 for smågodt. Og nesten alt det annonseres for er usunt.

Rimi annonserer for grillpølser og sjokolade i tillegg. Remas annonse er for smågodt, brus og potetgull. Ica reklamerer for mange varer, men først og fremst i snopkategorien. Coops annonse er for smågodt, kjøttdeig og kjeks. Kiwi vinner når det gjelder tilløp til helseprofil, med appelsiner og fruktsalatoppskrift i tillegg til billig brus og smågodt.

Det er klart det er lov å kose seg i påsken, med både påskeegg og god mat. Men må det være slike voldsomme mengder som avisannonsene nå legger opp til? Det ser ut til at annonsene er rettet inn mot familier ala «mormor og de åtte ungene». Mens gjennomsnittsfamilien i våre dager vel har 1,8 barn. Og er det egentlig snopet vi trenger å spare penger på?

Man kunne tro at annonsene var rettet inn mot å få reversert den gode jobben som Eivind Hellstrøm gjorde hos en familie i «Hellstrøm rydder opp hjemme», hvor far hadde lagt seg til et kosthold som innebar en kilo sukker om dagen. Heldigvis fikk han både øynene og gapet opp for sunnere mat i løpet av programmet.

Det er ok å skeie ut innimellom. (Jeg har tidligere lansert mottoet «også måtehold må praktiseres med måte»). Men vi har slett ikke bruk for at matvarekjedene pisker opp søtsuget til supersize-dimensjoner. Tvert imot har vi bruk for å bli satt på sporet av at smått kan være godt, og at påskekosen ikke nødvendigvis trenger å være sukret hele tiden.

God påske!

En time fysisk aktivitet i skolen – de gjør det i Sylling

Stikkord

En time fysisk aktivitet i skolen, folkehelse, forebygging, fysisk aktivitet, helse, kosthold, Nasjonalforeningen for folkehelsen, skole

I morgen fremmer Senterpartiet et godt forslag i Stortinget. De ber regjeringen om å legge opp til en ordning som sikrer elever på 1. til 10.trinn minst en time fysisk aktivitet om dagen. Flere av partiene har ivret for dette, og det er temmelig nøyaktig ett år siden KrF la fram et lignende forslag, og fikk støtte fra AP, SV, Sp og Frp.

Med andre ord skulle det være et solid stortingsflertall for en regulering i skolen som sikrer en times fysisk aktivitet hver dag. Det er klokt av Senterpartiet og de andre å snakke om en time daglig fysisk aktivitet, og legge opp til at skolene kan finne fram til ulike måter å oppnå dette på. Det viktige er at skolene får en plikt og elevene får en rett, slik at dette ikke bare blir opp til de mest engasjerte og kreative skolene å få til.

At det er gjennomførbart å sikre elevene en time fysisk aktivitet uten at det behøver å koste noe særlig finnes det nå noen gode eksempler på. I dag fikk jeg være med stortingsrepresentantene Kjersti Toppe (SP) og Per Olaf Lundteigen (SP) til Sylling i Lier kommune, Buskerud. Ved Oddevall og Syllingen skole har de siden august hatt prosjektet «Sunne og aktive Liunger». Her er målet bedre fysisk aktivitet og helse for elevene, bedre trivsel, motivasjon og læring og en bedre arbeidsplass for de ansatte. I prosjektet er de også opptatt av sunt kosthold.

Tiden til fysisk aktivitet finner de ved å utvide skoledagen med 30 minutter, legge inn litt friminutt-tid og ved å legge opp til fysisk aktivitet i fagene. På bildet her ser dere 2.klassinger som spretter rundt i gymsalen og regner. På vei til skolen traff vi elever på 5., 6. og 7. trinn som kombinerte oppgaveløsning med å gå og løpe.

Rektor Roar Bogerud fortalte at foreldrene den første tiden klaget over at elevene var utslitte når de kom hjem fra skolen. Men etter hvert har elevene rett og slett kommet i bedre form og nå støtter foreldrene helhjertet opp. Med smarte løsninger for tidsbruken, går treningen ikke ut over skolearbeidet – tvert imot holder skolen høye ambisjoner for elevene når det gjelder blant annet lesing og regning.

Respekt, motivasjon og mestring er slagord i prosjektet. Bevegelsesglede og «aktive barn er glade barn» er andre formuleringer som går igjen. Sånn må det være. Resultatet skal være elever som ikke bare deltar med liv og lyst i skolens opplegg, men også tar med seg gode holdninger og glede over å være i aktivitet seinere i livet.

Fortjener ikke alle barn dette?

Store diskusjoner om små ting

Stikkord

fett, folkehelse, forebygging, helse, kosthold, kostholdsråd, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tilsynelatende bittesmå diskusjoner kan vokse seg inn i nyhetssendinger og debattspalter når det dreier seg om kosthold og helse, og ikke minst hva som er rett i skoler og barnehager. I NRKs morgensending i dag var temaet: Er det rett eller galt å lære barn å steke fisk i smør? En idrettsfysiolog mente at smør var best. Fiskesprell, nasjonalt program for å få barn til å spise fisk, mente mettet fett burde unngås. Andreas Viestad, matentusiast og innehaver av Geitmyra matkultursenter for barn, mente at vi ikke skulle frata barn gleden over for eksempel en sprøstekt makrell, stekt i smør.

Det minner litt om brunostfeiden for kort tid siden. Myndighetene er opptatt av å få oss til å spise mer fisk og grove kornprodukter, og mindre mettet fett og sukker. Men hva om litt smør får barn til å spise mer fisk, og litt søtt pålegg får barna til å spise mer grovbrød?

Det mest korrekte og snusfornuftige svaret er at man kan lære barn å like det meste, og at alt kommer an på hvilke vaner man introduserer dem for. Og selvsagt at de spiser hva som helst om de bare er sultne nok. Men i småbarnsfamiliens travelhet, ønske om harmoniske måltider og bekymringer over småspiste barn, er det ikke nødvendigvis så opplagt hva som er rett.

Trygge foreldre vet å gjøre sine valg ut fra hva som alt i alt er til barnets beste. Foreldre må bruke sitt beste skjønn. Men de offentlige kostrådene må være presise og tydelige på hva som er bra for oss og ikke. De skal dessuten gjelde for alle, smale og runde. De må ta utgangspunkt i sikker viten og forskning om hva kroppen trenger og hva vi skal passe oss for. Dermed må de nødvendigvis også være litt firkantede. Så må vi selv bruke vett og forstand, og porsjonere utskeielsene passelig ut. Vi bør ikke ønske oss kostråd og helseråd som tar høyde for en hver situasjon.

Vi vil vi jo så veldig gjerne gi barna våre det beste utgangspunktet. Det som skaper problemer og forvirring er når ekspertene kakker hverandre i hodet med fakta og internasjonale rapporter om hva som er sunt og ikke. Vi må nok leve med at det fortsatt vil være diskusjoner om både små og store beslutninger ved matbordet og lære oss å velge hvilke kilder vi kan stole på.

Perspektivmelding uten helseperspektiv

Stikkord

folkehelse, perspektivmeldingen

En ordsky pryder forsiden på perspektivmeldingen som regjeringen la fram sist fredag. Et viktig begrep glimrer med sitt fravær – ordet folkehelse. Et søk i meldingsteksten forklarer saken. 0 treff på folkehelse.

Finansministerens hodepine for framtida, er en ubalanse i budsjettene som følge av økende helse- og velferdsutgifter:

«Utgiftene til pensjoner vil øke kraftig i årene framover, og det samme vil etter hvert utgiftene til omsorg og helse. Dessuten blir det behov for flere ansatte til å utføre helse- og omsorgstjenestene.»

Sigbjørn Johnsens konklusjon er at folk må jobbe mer. Dessuten må det satses mer på utdanning. Utviklingen må være bærekraftig for miljøet. Det er lett å være enig i alt dette, men det som er så merkelig, er at mens økende helse- og velferdsutgifter regnes som et hovedproblem, antydes det ikke noe sted at det er mulig å påvirke helseutgiftene.

Noen store og tydelige visjoner for folkehelsa kunne fortjene en plass i en perspektivmelding.

En slik visjon kunne være å realisere den muligheten forskerne tror på, at vi kan forskyve demens. Dersom det gjøres gjennombrudd i muligheten for å forebygge demens, kan sykdommen utsettes. Fem års utsettelse, ville kunne halvere nye tilfeller hvert år. Det ville i betydelig grad påvirke behovene innen pleie og omsorg. Her ligger det milliarder av offentlige utgifter og et stort behov for arbeidskraft (om vi først skal snakke i finansdepartementspråk).

Kapittel 8 i perspektivmeldingen handler om «Utfordringer og valgmuligheter for videreutvikling av velferdsordningene». Noen linjer om muligheten for å påvirke helseutgiftene kunne passet fint inn her, men vi finner dem ikke.

Finansministeren har sikkert rett i at vi må jobbe mer og lengre i framtida. Det får vi til om helsa holder. Dessuten får vi utgiftene ned og færre blir syke.

Derfor burde det å investere i folkehelse være en tydelig hovedstrategi for å hanskes med økende velferdskostnader de neste tiåra.

Farta opp mot snus og røyk

Stikkord

folkehelse, snus, tobakksstrategi

Denne uka kom helseministerens nye tobakksstrategi som Nasjonalforeningen for folkehelsen har ventet utålmodig på. En evaluering fra WHO i 2010 konkluderte med at det tobakksforebyggende arbeidet i Norge hadde mistet farta, og at det var behov for å skjerpe innsatsen. WHO foreslo et tydeligere lederskap mot tobakk, flere kampanjer (ja, de virker), å kutte ut alle røykerom på arbeidsplasser (hallo Stortinget!), å beskytte barn bedre mot passiv røyking og gi folk mer konkret hjelp til røykeavvenning.

Med de foreslåtte endringene i tobakkskadeloven og den nye strategien, ser vi at helseministeren har en klar intensjon om å følge opp evalueringen.

I følge Helse- og omsorgsdepartementet dør 5000 norske kvinner og menn hvert eneste år av sykdommer som skyldes røyking. Tobakk er dermed den viktigste enkeltårsaken til sykdom og død som kan forebygges.

Løftet om mer hjelp til røykeslutt er bra. Det trengs. Veldig mange er motiverte for å slutte å røyke, men sliter med å få det til.

Samtaler om røyking mellom lege og pasient har vist seg å være effektivt, og tidobler muligheten til å bli røykfri. Vi er derfor glade for, og kommer til å følge med på helsemyndighetenes arbeid med å gjøre tobakksavvenning til en systematisk del av helsetilbudet til befolkningen.

Vi beveger oss i riktig retning mot et tobakksfritt samfunn. Et tegn på det, er nedgangen i antallet unge som røyker daglig. Nedgangen har vært fra 11 prosent i 2011, til syv prosent i 2012. Samtidig som ungdom dermed tar et par skritt fram, rykker de bakover gjennom en  økende snusing. 19 prosent av de unge snuser, mens det er 9 prosent i befolkningen totalt.

Det er mindre farlig å snuse enn å røyke, men det snusfornuftige er å kutte ut både røyk og snus. Trolig undervurderer veldig mange helserisikoen ved snus. I helseministerens tobakksstrategi er helsefarene ved snus ramset opp, med solide referanser. WHOs Kreftforskningssenter har klassifisert snus som kreftfremkallende. Det øker risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule. I tillegg øker snus risikoen for død av hjertesykdom.

Med den kraftige økningen i snusing blant unge kvinner, er helsemyndighetene nå bekymret for økt snusing under svangerskap. Snusbruk under svangerskapet ser ut til å øke risikoen for fosterskader og dødfødsel tilsvarende det man ser ved røyking inntil 10 sigaretter daglig.

Gamle vaner er vonde å vende. Derfor er det bra at helseministerens første mål med i strategien er å arbeide for at unge unngår å begynne å røyke og snuse.

Folkehelse som valgkamptema

Stikkord

folkehelse, forebygge, helseministeren, valgkampen

Stående applaus for helseministerens ambisjon om å sette folkehelse på dagsorden i valgkampen, slik Dagsavisen skriver i dag! Ingenting ville være bedre enn om vi fikk en valgkamp hvor partiene konkurrerte om hvem som vil gjøre mest for å forebygge sykdom.

Helseministeren håper nok ikke bare på en konkurranse, men også på konflikt og at det skal ytres motstand mot hans forslag.  Mens opposisjonen alltid kan skape partiskillelinjer ved å love mer enn regjeringspartiene for eksempel når det gjelder sykehus og eldreomsorg, er regjeringspartiene avhengig av å få fram ideologisk og prinsipiell uenighet når det går mot valg. Dette gjelder ikke bare den sittende regjeringen, men er en fordeling mellom en hver opposisjon og regjering.

Det gjenstår både å se hvor langt helseministerens og regjeringens ambisjoner virkelig strekker seg når det gjelder forebygging, og det gjenstår å se hvor uenige de andre partiene i realiteten vil være.

De rødgrønne har ikke monopol på å være pådrivere for folkehelsa. Det er nok å minne om at noe av det aller viktigste som har skjedd for folkehelsa de siste tiårene, var røykeloven som Krf sin helseminister Dagfinn Høybråten var sjef for. Høyre har i sitt utkast til nytt stortingsprogram et eget avsnitt om folkehelse. En god start.

At de ideologiske skillelinjene finnes, vises av og til tydelig i Stortinget. Som i stortingsinnstillingen om ny folkehelselov, hvor Frp og Høyre skriver at «det er viktig å presisere at individers rett til å ta frie valg og plikt og rett til å kunne ta ansvar for eget liv, gjør at folkehelsemessig gevinst ikke alene og i seg selv kan legitimere et politisk tiltak.»

Hva ligger det ellers an til i opposisjonens programutkast for neste periode? FrP skiller seg ut og vil svinge øksa mot en bærebjelke i den forebyggende helsepolitikken, nemlig regulering av alkohol og tobakk. De vil liberalisere alkohollovgivningen, senke aldersgrensen for sprit, fjerne polet og redusere avgifter på tobakk og alkohol.

Blant de andre partiene ser det ut til å være bred enighet om å videføre en restriktiv politikk når det gjelder alkohol og tobakk, så det spørs om FrP vil få så mye gjennomslag her. Men om de vil, kan dette bli et konflikttema i valgkampen.

Til Frps forsvar, skal sies at de er forsvarere av frukt og grøntordningen i skolen, mens dette er en omstridt ordning fra opposisjonen for øvrig. Røyke og drikke kan de unge tydeligvis gjøre, bare de er sikret «an apple a day».

Alle partier har potensiale for å bli bedre  når det gjelder en offensiv og konsistent politikk for bedre helseforebygging. Det skal bli spennende å følge debatten ut over våren, og se om det blir konkurranse om hvem som er best, eller konflikt om offentlige regulering og politiske tiltak vs individenes frihet og ansvar.

Smått i Stortinget

Stikkord

folkehelse, statsbudsjettet 2013

Norske barns spising av Kinderegg må holdes på et høyt nivå, ellers vil det ramme norsk næringsliv. Dette kan vi lese ut av budsjettinnstillingen til Helse- og omsorgskomiteen som skal debatteres i Stortinget i morgen. Budskapet kommer fra en samlet opposisjon i komiteen. I samme avsnitt siteres både statsminister og helseminister på at det så absolutt ikke er planen å forby Kinderegg. Men det forlanges likevel at den aktuelle forskriften om markedsføring rettet mot barn skal forelegges Stortinget, slik at en der kan forsikre seg om at slike dramatiske ting ikke skal skje. Et betydelig avsnitt vies saken.

For øvrig skal Stortinget i morgen banke igjennom at det skal brukes 146,7 milliarder kroner på helsa vår neste år. Omlag 7,5 milliarder kroner mer enn i fjor, skjønt økte utgifter gjør at den reelle økningen blir på om lag 3,1 milliarder kroner.

Stortingets helse- og omsorgskomite har et stort ansvarsområde. Selvsagt vil situasjonen i sykehussektoren, ventelister og mangel på sykehjemsplasser være de sakene som vil prege budsjettdebatten i morgen, forhåpentlig er siste ord sagt om Kinderegget som ingen ville forby.

Men av og til kan en få følelsen av en omvendt tyngdekraft i politikken: Jo mindre sak, jo mer styr.

Kun en vårsesjon gjenstår av denne stortingsperioden. I innspurten har regjeringen varslet minst to stortingsmeldinger om helse som bør få politikerne til å løfte blikket og se langt framover, ikke minst mot eldrebølgen som for alvor vil gjøre seg gjeldende først mot år 2025. Det kommer en stortingsmelding om framtidas omsorgstjenester basert på NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg, og det er bebudet en folkehelsemelding.

Det skal bli spennende å se om partiene løfter blikket noe mer enn i budsjettinnstillingen når disse meldingene skrives og behandles. Både det forebyggende, sektorovergripende folkehelsearbeidet og framtidas omsorgstjenester fortjener at vi tenker stort og langsiktig. Så skal det bli spennende å se om partiene vil snakke mest om de store beløpene eller de små i morgendagens helsedebatt.