Stikkord
diabetes, folkehelse, hjerneslag, hjerteinfarkt, Røyk, snus, tobakk
Før i tida var snusere et særegent folkeslag. Det var folk som generelt ikke lot estetiske hensyn komme for mye i veien for dem. Røffe typer, flest menn og ofte fra Midt-Norge. Det siste kan belegges med statistikk. Nå finnes snus i delikate og hygieniske innpakninger, og alle slags folk går med snusleppe. Folkehelseinstituttet skriver i en fersk rapport at økningen i snusbruk er omfattende og «kan nærmest karakteriseres som epidemilignende.»
I følge rapporten ble 1815 tonn snus importert til Norge i 2013, så det er ikke småtteri som puttes inn under leppa til nordmenn. Grensehandelen kommer i tillegg. Over en halv million nordmenn brukte i 2013 snus (19 % menn og 7 % kvinner). Og ungdommene snuser mer enn voksne. I aldersgruppen 16‐24 år snuser 33 % av guttene og 23 % av jentene.
I forhold til røyking, er snusing langt mindre plagsomt for omgivelsene. Men flere bør bli klar over hvilke plager de risikerer å påføre seg selv. Plager er kanskje ikke rette ordet, for hovedbudskapet i Folkehelseinstituttet er alvorlig:
- Det er overbevisende holdepunkter for at bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen.
- Det er overbevisende holdepunkter for at et høyt forbruk av snus er forbundet med en økt risiko for diabetes mellitus type 2
- Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk kan føre til økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag
- Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel.
Det ser ut til at fakta ikke alltid biter så godt på ungdom. Det er så mange hensyn å ta, når det gjelder image og slikt. Et studium i dette kan finnes for eksempel i kommentarfeltene under en snusartikkel på www.ung.no. Mens artikkelen er klinkende klar på at det er skadelig å snuse, kommenterer mange at de synes det er en strålende vane og utveksler synspunkter på hvilket merke som er best.
Det har skjedd store positive endringer, når det gjelder ungdoms røykevaner. Her vet vi at det er kombinasjonen av kunnskap og virkemidler knyttet til pris og tilgjengelighet som har gitt resultater. Snusepidemien er et eksperiment med ungdoms helse. Folkehelseinstituttets rapport sier mye om risiko, men kan også gi oss en pekepinn på hvordan den vil slå ut. Det er kunnskap nok til å skjerpe innsatsen for å redusere snusbruken.
