Stikkord
økonomi, frivillige organisasjoner, høstferien, helse, Pakistan, statsbudsjett, utdanning
Mens jeg følger med på finanstalen om årets statsbudsjett, har jeg inntrykk fra høstferien i Pakistan friskt i minne. Jeg tenker på barna, de funksjonshemmede og eldre som raskt kommer inntil bilrutene for å be om penger, når en stopper på rødt lys. Tenker på all fundamentalismen som strømmer ut fra de religiøse skolene – madrassaene – hvor fattige unge gutter bare tilbys pugging av Koranen, mens myndighetene kun bruker to prosent av budsjettet på skole. På jentene som i hopetall dropper ut av skolen etter femte klasse.
Vi er så utrolig heldige vi som bor i Norge. Vi er lottovinnere hele gjengen. Det vil si – det er ikke flaks som gjør at vi har et godt velferdssystem. Først og fremst skyldes det politiske valg, og byggingen av et spleiselag hvor alle har rett til blant annet helsetilbud og utdanning.
At de fleste i Norge har det bra, gjør det ikke mindre viktig å stå opp for de som sliter med dårlig helse eller dårlig økonomi.
Vi har også et problem i vårt samfunn som trolig er større enn i land som Pakistan, nemlig ensomhet. Mens generasjonsbolig er en vanlig boform i Pakistan, er singlehusholdninger nå den vanligste boformen i Norge. Heldigvis er det ikke ensbetydende med at folk føler seg ensomme, men mange gjør det.
På statsbudsjettet er det flere poster som kan bøte på ensomhet, blant annet bevilgningene til frivillige organisasjoner. De betyr mye for fellesskap over hele landet.
Pengene til dagaktivitetstilbud for personer med demens, er også midler til ensomhetsbekjempelse, i tillegg til andre viktige funksjoner. Det er flott at det legges 100 millioner på toppen av årets bevilgning. Nå gjenstår det bare at kommunene omsetter pengene i gode aktivitetstilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det må en lovfestet individuell rett til dagaktivitetstilbud til, for å sikre dette.
Når noe av de triste inntrykkene fra høstferien min er nevnt, må det sies at det er veldig mye hyggeligere og fredeligere i Pakistan enn hva vi får formidlet gjennom mediene. Reis selv om du får sjansen!
