Stikkord
Et gjennomsnittsmenneske har visstnok bruk for 25 passord i våre dager, til sammen på jobb og privat, i følge Norsk senter for informasjonssikring. Det er selvsagt fristende å bruke det samme passordet 25 ganger, men det blir vi frarådet på det sterkeste, og helt sikkert med god grunn.
Forleden ble jeg minnet på hvor hukommelsesbasert vår hverdag er. Jeg skulle e-signere en privat bankavtale, og hadde glemt passordet for BankID, siden jeg bruker BankID på telefon til vanlig (da holder det at jeg husker en firesifret kode.) Jeg kjørte på med alternative passord, fritt etter hukommelsen, før jeg fikk beskjed om at hele BankID-greia ble sperret etter for mange bomforsøk. Jeg måtte ringe banken og få hjelp til å få det hele på fote igjen. En vennlig dame ville gjerne hjelpe, men måtte først forsikre seg om at jeg var meg, og ikke en skurk. Kunne jeg redegjøre for hvor jeg hadde brukt bankkortet mitt sist? Banken ville med andre ord ha en hukommelsesbasert løsning på et hukommelsesbasert problem. Det hørtes jo overkommelig ut, men hverdager kan være ganske like og en rekke av våre innkjøp er lite minneverdige. Brukte jeg i det hele tatt bankkortet mitt i går? Jeg handlet sikkert noe mat, men hvor? Jeg ransaket hukommelsen, før jeg spurte bankdamen om hun kunne gi meg et hint. Niks, det var hun ikke villig til. Greit nok, hun skulle jo ta høyde for at jeg kanskje var en som ga seg ut for å være meg.
Puh – heldigvis kom jeg på at jeg først hadde vært i en butikk i Bogstadveien, og så en til.
«Ok, da skjønner jeg at du er du!» Jeg var godkjent og kunne få tilsendt en ny bankbrikke (den gamle har jeg glemt hvor jeg hadde) for å få tilbakestilt passordet.
At nødvendige gjøremål i så stor grad skal være avhengig av hukommelse skaper trøbbel selv for en frisk person. Da kan vi lett forestille oss hvordan det er for folk som har fått et alvorlig hukommelsesproblem som følge av demenssykdom. Passordene blir noe som hindrer en med dårlig hukommelse i å mestre ting på egen hånd, på samme måte som høye fortauskanter lager problemer for en rullestolbruker.
Det er ikke bare folk med hukommelsesproblemer som sliter med passordene, det gjelder også svaksynte og mennesker med lese- og skrivevansker.
Heldigvis har vi regler som skal bidra til minst mulig barrierer for folk i Norge: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som skal sikre at samfunnet er utformet slik at vi ikke har unødige barrierer.
Løsningen på passordproblemet kan være innen rekkevidde. For fra og 2014 er det et krav at nye norske IKT-løsninger skal være tilrettelagt for brukere med funksjonsnedsettelse. Litt lenger frist er gitt til eksisterende løsninger, til 2021. Men da kan vi altså glede oss til at nettsteder skal være tilrettelagt bedre og forhåpentlig enklere for hvem som helst som ikke har klisterhjerne.
