Helsefarlig tålmodighet på Stortinget

Stikkord

aktivitet, En time fysisk aktivitet, folkehelse, helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, skole

Så har Stortinget igjen diskutert spørsmålet om en time fysisk aktivitet i skolen, og flertallet har konkludert med at vi venter og ser litt til om dette kanskje vil skje av seg selv.

Alle partiene er enige om at det er viktig. Sammen konkluderer Kirke- undervisnings- og forskningskomiteen i innstillingen med at det kan spares både liv og penger på mer fysisk aktivitet i befolkningen, og at det er bekymringsfullt at vi er blitt så stillesittende. Komiteen sier sogar at det nå bør settes «tydelige mål om fysisk aktivitet i skolen».

Skal vi våge å tro at saken tar noen museskritt framover? Kunnskapsministeren sier i hvert fall følgende i debatten 12. juni: «På spørsmålet om han vil sørge for at det er mulig med en time fysisk aktivitet hver dag, er svaret ja. Jeg mener det finnes veldig mange gode eksempler på skoler som får det til og gjør det.» («Han» er altså statsråden selv).

Med dette bekrefter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han gjerne ser at skolene finner måter som gjør at de oppnår en time fysisk aktivitet om dagen, og når han står i Stortinget og sier han vil «sørge for» innebærer det også et løfte om å arbeide aktivt med saken. Det merker vi oss.

Jeg har tidligere nevnt Sylling skole i Buskerud som eksempel, og vi har det flotte prosjektet «Daglig fysisk aktivitet i skulen» som skal prøves ut i Sogn og Fjordane kommende skoleår. Det er ingen tvil om at skoler og kommuner som vil, kan få til en time fysisk aktivitet innen dagens rammer. Problemet er at alt for få faktisk gjør dette i dag, og derfor er det nødvendig med en formell sikring av tilbudet. Det haster med å få til en endring av livsstilen til norske barn og unge, ellers vil vi se resultater av all stillesittingen i helsestatistikkene om noen år. Den grenseløse tålmodigheten hos regjeringspartiene og Venstre i denne saken går på helsa løs.

Vi sitter ikke stille mens vi venter på mer handlekraft fra Stortinget. Som frivillig organisasjon bidrar vi med konkrete tilbud om lavterskel trimtilbud for folk i alle aldre en rekke steder i Norge. Vi jobber også med holdninger og motivasjon. Sammen med Kreftforeningen, Diabetesforbundet og LHL har vi den siste tiden fått hjelp av Berlevåg Mannssangforening til å inspirere til måter å skaffe Dine 30 på – den livsviktige halvtimen med aktivitet om dagen som vi voksne anbefales.

PS! Skal du til Arendalsuka i august? Se her og kom på frokostmøte om temaet fysisk aktivitet i skolen.

 

 

En time fysisk aktivitet i skolen – de gjør det i Sylling

Stikkord

En time fysisk aktivitet i skolen, folkehelse, forebygging, fysisk aktivitet, helse, kosthold, Nasjonalforeningen for folkehelsen, skole

I morgen fremmer Senterpartiet et godt forslag i Stortinget. De ber regjeringen om å legge opp til en ordning som sikrer elever på 1. til 10.trinn minst en time fysisk aktivitet om dagen. Flere av partiene har ivret for dette, og det er temmelig nøyaktig ett år siden KrF la fram et lignende forslag, og fikk støtte fra AP, SV, Sp og Frp.

Med andre ord skulle det være et solid stortingsflertall for en regulering i skolen som sikrer en times fysisk aktivitet hver dag. Det er klokt av Senterpartiet og de andre å snakke om en time daglig fysisk aktivitet, og legge opp til at skolene kan finne fram til ulike måter å oppnå dette på. Det viktige er at skolene får en plikt og elevene får en rett, slik at dette ikke bare blir opp til de mest engasjerte og kreative skolene å få til.

At det er gjennomførbart å sikre elevene en time fysisk aktivitet uten at det behøver å koste noe særlig finnes det nå noen gode eksempler på. I dag fikk jeg være med stortingsrepresentantene Kjersti Toppe (SP) og Per Olaf Lundteigen (SP) til Sylling i Lier kommune, Buskerud. Ved Oddevall og Syllingen skole har de siden august hatt prosjektet «Sunne og aktive Liunger». Her er målet bedre fysisk aktivitet og helse for elevene, bedre trivsel, motivasjon og læring og en bedre arbeidsplass for de ansatte. I prosjektet er de også opptatt av sunt kosthold.

Tiden til fysisk aktivitet finner de ved å utvide skoledagen med 30 minutter, legge inn litt friminutt-tid og ved å legge opp til fysisk aktivitet i fagene. På bildet her ser dere 2.klassinger som spretter rundt i gymsalen og regner. På vei til skolen traff vi elever på 5., 6. og 7. trinn som kombinerte oppgaveløsning med å gå og løpe.

Rektor Roar Bogerud fortalte at foreldrene den første tiden klaget over at elevene var utslitte når de kom hjem fra skolen. Men etter hvert har elevene rett og slett kommet i bedre form og nå støtter foreldrene helhjertet opp. Med smarte løsninger for tidsbruken, går treningen ikke ut over skolearbeidet – tvert imot holder skolen høye ambisjoner for elevene når det gjelder blant annet lesing og regning.

Respekt, motivasjon og mestring er slagord i prosjektet. Bevegelsesglede og «aktive barn er glade barn» er andre formuleringer som går igjen. Sånn må det være. Resultatet skal være elever som ikke bare deltar med liv og lyst i skolens opplegg, men også tar med seg gode holdninger og glede over å være i aktivitet seinere i livet.

Fortjener ikke alle barn dette?

Skole og helse før valget

Stikkord

ernæring, frukt, grønt, helse, livsstilssykdommer, skole, skolepolitikere

Vi bør få et skolehelseforlik som sikrer norske elever en time fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt hver dag. Så kan valgkampen gjerne handle om hvem som er mest for lesing og regning, bare la oss slippe at dette blir satt opp mot hverandre.

Vi går mot en valgkamp hvor skolepolitikerne vil kaste mattetimer og kompetansekrav på hverandre i konkurranse om å være mest for læring i skolen. AP har spanderbuksene på i dagens VG, og blar opp en halv milliard til tre nye mattetimer (timespris  170 millioner).

Tunellsyn i både skole- og helsesektoren stenger i dag for en mer fornuftig bruk av skolens muligheter for å utjevne sosiale helseforskjeller. Mange «helsefolk» har urealistiske forventninger til hva skolen kan bidra med, og liten forståelse for hvordan skolesektoren styres. Mange «skolefolk» på den andre siden, mangler vilje til å se sammenhengen mellom læring, fysisk aktivitet og ernæring og alvoret i folkehelseutfordringene som gjør at skolen må ta mer ansvar.

Den sittende regjeringen arbeider med en ny folkehelsestrategi. Kunnskapsministeren har i et brev til Nasjonalforeningen for folkehelsen lovet å se på skolens formelle helseansvar i arbeidet med den nye folkehelsestrategien. Vi mener det bør slås fast at skolen har et tydelig medansvar for elevenes helse.

Regjeringen bør flagge tydelig standpunkt her før valget, og invitere de andre partiene til en enighet om at vi bør ha mer fysisk aktivitet og mer frukt og grønt i skolen, ikke mindre. I lys av de store folkehelseutfordringene knyttet til overvekt og livsstilssykdommer, burde dette være minimumstiltak partiene kunne enes om.