Stikkord
aktivitet, helsestudio, idrettslag, Norges Idrettsforbund, SATS, stillesitting, ungdom og trening
En drøy normalarbeidsuke er det snittet norsk ungdom tilbringer foran TV- og PC-skjerm. Så mye stillesitting vil mange merke på vekt, hjerte, knær og rygg i voksen alder.
Naturligvis kan vi forsøke å be ungdommen ta seg kraftig sammen og komme seg ut på tur, men det fører ikke nødvendigvis fram, for å si det mildt. Hvordan kan vi motivere flere ungdommer til aktivitet?
I idrettsmeldingen som nå behandles i Stortinget, står det at regjeringen vil stille krav til Norges Idrettsforbund om at mer av de statlige pengene skal innrettes mot aktivitetstiltak for ungdom. Vel og bra, men ikke alle føler seg hjemme i idrettslag.
Enkelte treningskjeder har egne tilbud til ungdom, slik som Elixia og SATS. Men tilbudene finnes ikke på alle sentra og er svært forsiktig markedsført. Dyrt blir det fort også.
TV2.no skrev i går om helsestudio for barn på Klepp. Også andre steder i landet er det etablert slike treningstilbud for små barn. Jeg er veldig betenkt på at små barn skal loses inn på treningssentra, særlig hvis det skjer i stedet for å oppsøke idrettslag. Idrett er jo mye mer enn trening, det er lek og fellesskap. Heldigvis er det ikke så vanskelig å motivere de minste til å hoppe og sprette. Det handler mye om at foreldre tar dem med ut, og at lekeområdene for barna er gode. Langt vanskeligere er det for tenåringsforeldre å forsøke å styre de håpefulles aktiviteter.
Derfor er det viktig at treningssentrene og andre utvikler tilbud til ungdom som forlater idretten i hopetall i 15-årsalderen.
Som Hedda, 14 skrev i Aftenpostens Si;D-spalte for litt siden: «Dei fleste tenåringane som trener er enten på eit lag eller speler i ein klubb, men kvifor ikkje treningsstudio, som ville gitt mange det vesle ekstra som skal til for å trene meir? For det er jo slik at ikkje alle orkar lagidrett, der heile oppsettet kan ryke fordi du spelar som ein idiot. Nei, det er ikkje alle som har nok sjølvtillit til å spele på eit lag, dei er bare for redde. Eg har kjent litt på den kjensla. Så om eg kunne ha trent på treningsstudio, ville eg det.»
Det går an å problematisere ungdoms bruk av treningssentre også, og feks være oppmerksom på at det ikke er kroppsbygging, men det å være i form som er viktig. Men risikoen for at mange nå pådrar seg dårlig helse som følge av inaktivitet, må da være et langt større problem enn overdreven styrketrening?
Det ville være veldig bra om vi fikk flere treningssentre med gode tilbud om både gruppetrening og individuell trening for ungdom, og med gode ungdomsrabatter slik at økonomi ikke blir et hinder. Om ikke treningskjedene selv tar initiativ, burde kommunene ta kontakt og få til samarbeid.
